Foto: Redd Barna / Jordi Matas
When Heads of Government and Ministers of Finance commit to fight stunted development and nurture the power of children’s brains, we can avert future crises where people and economies will not reach their full potential.

Jim Yong Kim, leder i Verdensbanken

 

Studien er laget av Fafo og Høgskolen i Oslo og Akershus, og er en oppfølging av en rapport som ble skrevet i 2012, hvor Redd Barna etterlyste innsats på ernæringsfeltet. Den ferske studien viser at ikke særlig mye har skjedd på disse årene: Norge prioriterer fortsatt ikke ernæring i sin globale utviklingspolitikk. -Innsatsen er svært fragmentert. Det bevilges for lite penger, og ansvaret for å koordinere innsatsen er ikke plassert noe sted, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

> Les hele rapporten

Forsterker ulikhet

Hvert fjerde barn under fem år er såkalt «stunted», altså mentalt og fysisk veksthemmet på grunn av for dårlig ernæring. -Dette er den stille sulten. Millioner av barn fratas muligheten til å utvikle evnene sine. Deler av hjernen visner og vil aldri kunne repareres, sier Wang. Dårlig ernæring er årsaken til nesten halvparten av alle barnedødsfall i verden i dag. For de som overlever, er konsekvensene store: Nedsatte kognitive evner, fysisk veksthemming, økt risiko for kroniske sykdommer og dårlige resultater på skolebenken, om de i det hele tatt begynner på skolen. -Dette forsterker ulikhet og gir noen barn et veldig dårlig utgangspunkt i livet, sier Wang. Hun framhever også hvordan dårlig ernæring hindrer økonomisk vekst. Det er anslått at BNP kan øke med mellom 4 til 11 prosent i Afrika og Asia om man klarer å forhindre underernæring.

Likevel er det dette Wang syns er mest alvorlig: Dårlig ernæring fratar barn mulighet for et liv med læring og god helse. Det er et alvorlig brudd på barnets grunnleggende rettigheter.

Helse + utdanning + ernæring = sant

Det er en klar sammenheng mellom god ernæring, god helse og utdanning. -Spør et barn hvordan han eller hun kjenner seg etter en dag på skolen uten mat. Det er ingen som klarer å være i en god tilstand for læring hvis de ikke får i seg næringsstoffer.
-Norge er gode på både global helse og utdanning. Med større fokus på ernæring kan vi få bedre resultater på begge disse områdene, påpeker Wang, som vil utfordre politikerne når studien lanseres på Kulturhuset 30.mai kl. 11.00, med statssekretær Tone Skogen til stede. Det blir kommentar og samtale mellom tre politiske partier, KrF, Ap og Sp.
-Vi er utålmodig og vil ha svar fra politikerne hvordan de har tenkt at ernæring kan bli en fullverdig del av norsk utviklingspolitikk, sier Wang.

Foto: Redd Barna / Seifu Assegid
Ethiopia: Sofia* (10) in Somali region likes school

Anbefalinger:

  • STAKE UT EN KURS: Norge må utarbeide et overordnet policyrammeverk for ernæring for å sikre at innsatsen ikke er fragmentert, og definere hvilken rolle Norge skal spille i ernæringsspørsmålet internasjonalt. Dette er i tråd med det internasjonale utviklingsmiljøets enighet om at policyområder som helse, utdanning og matsikkerhet må være ernæringssensitive for å ha god effekt. Dette er dessuten i tråd med med innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til Representantforslag 25 S (2016-2017).

  • INTEGRERE: For å nå de mest sårbare og marginaliserte barna må tjenester og innsats integreres. Jo mer marginalisert et barn er, jo mer integrert innsats trengs. Riktig ernæring er helt grunnleggende for å få god framgang innenfor helse, utdanning og til og med økonomisk vekst.

  • KOORDINERE: Ansvaret for ernæring må plasseres tydelig i Utenriksdepartementet og Norad. Hvis ikke frykter vi dette igjen faller mellom alle stoler. Noen bør ha et overordnet ansvar for det Norge gjør knyttet til ernæring, og som vil følge opp og koordinere innsatsen.

  • BRUK PÅDRIVERROLLEN: Norge bør bruke sin pådriverrolle internasjonalt til å snakke opp betydningen av ernæring. En viktig nært forestående arena er Verdensbankens Human Capital Summit høsten 2017. Det er også avgjørende at Norge støtter aktivt opp om og er en pådriver i arbeidet med å utvikle en egen markør for ernæringssensitiv bistand i OECD-DAC. En slik markør vil kunne gjøre det tydeligere hvor mye som faktisk brukes på ernæringssensitiv bistand, og slik også styrke arbeidet med å integrere ernæring på flere områder.

  • ØK BIDRAGET: Ernæring har falt mellom alle stoler. I perioden 2011 til 2016 har 0,04 % av norsk bistand blitt brukt på ernæringsspesifikk bistand, og 3 % har blitt brukt på ernæringssensitiv bistand.