Redd Barna bruker barnevennlige metoder når vi jobber med barn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser, og ulike tegneoppgaver er en måte som gjør det lettere for barna å dele sine historier.

Redd Barna har denne våren har snakket med barn i alderen 5 til 17 år som bor på mottak i og rundt Oslo. Dette var barna som kom hit da flykningkrisen nådde Norge høsten 2015. Mer enn 31 000 søkte asyl i Norge i 2015. De fleste kom fra Syria, Afghanistan, Irak og Eritrea. Rundt 1/3 var barn, og 5 297 var enslige mindreårige asylsøkere. Den store økningen i asylsøkere var en enorm utfordring for norske myndigheter, og standarden på botilbudet og levekårene de som kom, og til barns tilgang til skole og helsehjelp, ble redusert.

- Med denne rapporten ønsker Redd Barna å gi et innblikk i tankene til barn vi sjelden hører fra. Vi har snakket med 78 barn og unge, de fleste fra Syria og Afghanistan. Halvparten av barna kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Da vi snakket med dem, hadde de vært i Norge noen uker eller noen få måneder, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Norgesprogrammet i Redd Barna.

Les rapporten "Hear it from the children" her.

Kamp for å overleve

Barna forteller om ekstremt vanskelige opplevelser de ble utsatt for på flukten, både fysisk og følelsesmessig, og om hvordan de kjempet for å overleve.  Barna sier:

- Vi måtte flykte til grensen til Tyrkia, og vi passerte mange steder, vi var i skogen i flere timer. Det var masse skyting, mange mennesker ble drept mens de flyktet, og alle var redde.

Det kommer frem mye i tegningene til barna. Denne tegningen er fra noe som skjedde på flukten: Vi ble stoppet av tyver som stjal det vi eide.

- Jeg husker ikke alt, det er så mye som gjør vondt å tenke på.

- Noen ganger gjorde det så vondt i kroppen at vi ønsket at vi var døde, vi hadde ikke noe mat og vi trodde vi aldri ville komme frem til Norge.

- På reisen ønsket jeg meg beskyttelse, og jeg ønsket muligheten til å gå på skolen.

Glade for å komme til Norge

Da barna kom til Norge, var de lettet over å ha kommet til et trygt sted å være. Det barna snakket mest om når det gjaldt ankomsten til Norge var å være trygge og leve i frihet og fred, å være sammen med familien sin, og det å kunne få bli i Norge og få en utdannelse. Barna sier:

- Folk her er fredelige, og det er fred i landet.

- Jeg er glad for Norge. Jeg er varm, jeg får mat, jeg har et sted å bo og får beskyttelse.

- Jeg har mulighet til å få en god fremtid og utdannelse, sånn at vi kan bidra til samfunnet.

Ifølge norsk lov, så har barn som søker asyl i Norge rett til skolegang fra første dag de er her, hvis det er trolig at de skal være i Norge mer enn 3 måneder. Barna Redd Barna snakket med hadde vært i Norge i flere uker, mange av de flere måneder, men gikk ikke på skole. Noen hadde et utdanningstilbud på mottaket. De var glade for dette, men syntes ikke de lærte særlig. De forstod ikke hva lærerne sa, og de hadde for få timer skole.

Bekymret for fremtiden

Barna er vært engstelig for fremtiden. Deres frykt og bekymringer er knyttet til usikkerheten om de får bli i Norge. De frykter å bli returnert til et annet land eller hjemlandet.

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Enslige mindreårige asylsøkere kjenner seg veldig ensomme i Norge. De savner familien sin, og ønsker seg noen voksne å snakke med.

- Vi bor i Norge nå, men vi er bekymret hele tiden. Vi tenker hele tiden på om vi får avslag eller ikke.

- Jeg skulle ønske myndighetene ville gi opphold til alle som søker asyl, og at de vil høre på oss og våre meninger. I Afghanistan, hvis noen gjør noe ulovlig, vil de bli banket opp. Her bruker myndighetene bare penn, men pennen deres kan ødelegge hele fremtiden vår.

Mange enslige mindreårige føler seg veldig ensomme, og savner familien på flukten og etter at de har kommet til Norge.

- Jeg ønsker å høre nytt fra familien min, og at Norge sender noen til dem slik at de kan komme hit. Det ville være de beste nyhetene i hele verden.

- Når jeg kom til Norge, tenkte jeg på foreldrene mine, jeg gråt, jeg tenkte bare på at jeg ville se dem. Jeg var forvirret og glemte alt når jeg kom hit, Jeg lærer å lese og sånt nå, men jeg klarer ikke å huske det jeg lærer, fordi jeg savner familien min.

I gjennomsnitt bor barn som søker asyl i Norge 30 måneder på mottak, et botilbud som er ment for korte opphold, og som har en svært nøktern standard.

Barnas anbefalinger

I rapporten kommer barna og ungdommene med klare anbefalinger til norske myndigheter.  Her er noen av anbefalingene:

Beskyttelse på fluktruten
- få hjelp når en trenger det, som beskyttelse når barn blir atskilt fra foreldrene sine, når de blir mishandlet og truet, og når de blir utsatt for forferdelige inntrykk som å se at andre, også andre barn, lider, dør eller blir drept.

Leve et trygt sted – få permanent oppholdstillatelse
- få raskt svar på søknaden om permanent oppholdstillatelse. Unngå å måtte bli i Norge i mange år, for så å bli bedt om å forlate landet.

Utdanning og læringsmiljø
- starte på skolen med en gang de kommer på mottaket.
- gå på skolen flere ganger i uka eller hver dag.
- gå på vanlig skole sammen med norske barn.
-sikre at elevene forstår hva lærerne sier.
- sette av et stille rom (på mottaket) der barna kan gjøre lekser i fred.

Redd Barna kommer også anbefalinger til norske myndigheter i rapporten.

Du kan lese et sammendrag av rapporten på norsk her.

 

Foto: Redd Barna/Inge Lie
Mamma, Norge er bra for meg. Kommer hjem når krigen er over.