Foto: Lisbeth Michelsen
Den nye rapporten fra LLH, Skeiv Ungdom og Redd Barna ser på rettighetene til LHBTI-barn. Den er også med på å bryte tausheten rundt at barn og unge faller innenfor disse kategoriene.

LHBTI-barn har de samme rettighetene etter FNs barnekonvensjon som andre barn, men i praksis viser forskning at det er stor grad av diskriminering, mobbing og andre forhold som utfordrer disse barnas rettigheter. Det er imidlertid lite kunnskap om i hvor stor grad og på hvilke områder disse barna ikke får oppfylt sine rettigheter. LLH, landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Skeiv Ungdom og Redd Barna ønsket derfor å kartlegge dette.

Les rapporten Rettane til LHBTI-barn i Noreg.

Unges egne stemmer

Rapporten er skrevet av Ingrid Egeland. Kartleggingen viser at det er store utfordringer knyttet til de strenge normene for kjønn og seksualitet som barn møter, og at det å utvide disse rammene vil være til stor fordel for alle barn. Rapporten viser at Norge har lengst vei å gå når det kommer til barn som har en annen kjønnsidentitet enn de er registrert med (trans), og barn med atypiske kjønnskarakteristika (intersex). I tillegg har Redd Barna gjennomført to samlinger hvor barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet delte sine erfaringer, synspunkter og anbefalinger.

- Det er nytt for Redd Barna i Norge å jobbe med dette. Det er et økt fokus på diskriminering av LHBTI-personer, men fokuset er som oftest rettet mot voksne. Dette kan være viktig for barn også, men det blir ofte glemt at situasjonen for barn kan være annerledes enn for voksne. Vår rapport er den første rapporten som har et barneperspektiv på LHBTI-rettigheter ut fra barnekonvensjonen, og som har tatt med unges egne stemmer i rapporten, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Foto: Lisbeth Michelsen
Det er mange grep myndighetene kan gjøre for at det blir lettere for barn og unge å utvikle sin kjønnsidentitet og seksualitet. Skoler og barnehager bør snakke om det å være homofil, bifil, trans og å ikke passe inn i kategorien guttekropp eller jentekropp.

Kunnskap og tilgjengelig informasjon

Rapporten kommer med flere anbefalinger til hvordan LHBTI-barn kan få oppfylt rettighetene sine. Mangel på kunnskap og tilgjengelig informasjon skaper utrygghet blant både barn og voksne og bidrar til stereotypering, fordommer, mobbing, diskriminering og trakassering.

  • Myndighetene må ta ansvar for å sikre kunnskap og sørge for opplæring og etterutdanning av alle som arbeider med barn.
  • Det må sikres trygg, tilgjengelig og pålitelig informasjon på nett, på skole og hos helsesøsteren for barn og unge.
  • Det må sikres likeverdig undervisning og skolemiljø i både offentlige og private skoler, blant annet ved at kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er inkludert i pensum og i opplæring av lærerstudenter og etterutdanning.
  • Det må sikres at kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er inkludert i opplæring og videreutdanning av helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper for å sikre likeverdige helsetjenester.
  • Vurdere å opprette helsestasjon for LHBTI-barn i andre norske byer enn Oslo
Foto: Lisbeth Michelsen
Redd Barna håper denne rapporten kan være med på å gjøre livet lettere for barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet.

Norge får kritikk

I rapporten kommer det frem at Norge har fått kritikk av sin måte å behandle intersex-barn på. Når et barn blir født med atypiske kjønnskarakteristikker (intersex), får de ofte ikke bestemme over egen kropp. Barn som er født med kjønnskarakteristikker som skiller seg fra det som typisk menes med «guttekropper» og «jentekropper» blir i dag som oftest operert rett etter fødselen. Praksisen med å operer barn med atypiske kjønnskarakteristika har blitt sterkt kritisert både i Norge og av internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, flere i FN-systemet. Medisinsk unødvendige og irreversible operasjoner er et grovt brudd på barns rettigheter.

Mange barn som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er registrert med ved fødselen (trans), ønsker medisinsk behandling for at kroppen skal bli i samsvar med kjønnsidentiteten. Etter pasient – og brukerrettighetsloven er myndighetsalderen for samtykke til helsehjelp 16 år. Når barnet er 16 år, er det imidlertid for sent med pubertetsutsettende behandling. Barn som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønn som tildelt ved fødselen (kjønnsdysfori) har oftere psykiske og sosiale problemer. Mange av disse barn ønsker medisinsk behandling for at kroppen skal være i samsvar med kjønnsidentiteten.