Ett av fire barn dør før de fyller fem år i Afghanistan. Det betyr at nesten hver eneste mor mister et barn som kunne vært reddet med enkle midler av et fungerende helsevesen.
Foto: Redd Barna/Mats Lignell

FNs barnekonvensjon slår klart fast statenes forpliktelser til å bekjempe barnedødelighet, og til å sikre alle barn nødvendige helsetjenester.

Fremdeles dør allikevel 6.9 millioner barn hvert år før sin femte fødselsdag. De fleste dør hjemme uten tilgang til livsnødvendige helsetjenester – de dør av sykdommer som kan forebygges eller behandles med enkle og billige midler. Det er viktig å styrke helsesystemene og prioritere at de aller fattigste og mest marginaliserte får tilgang til helsehjelp.

Barn som lever i fattigdom, tilhører en urfolks- eller minoritetsgruppe eller har en mor med lav utdanning har ofte dårligere tilgang til helsevesenet enn den rikeste delen av befolkningen. Kampen mot barnedødelighet er en kamp for større sosial og økonomisk rettferdighet, mot fattigdom og skjev fordeling av ressurser og mot sult.

Ei jente får behandling på ett av Redd Barnas omreisende helsesentre i Haitis hovedstad Port-au-Prince etter at et jordskjelv la landet i ruiner 12. januar 2010.
Foto: Redd Barna/Adriana Zehbrauskas

Sult og feilernæring tar fra barna muligheten til vekst, utvikling og læring og gjør dem langt mer sårbare for sykdommer. De fleste land med høy mødre- og barnedødelighet
bevilger altfor liten andel av budsjett til helsesystemet. Samtidig mangler de fleste en tydelig policy for å forebygge og håndtere de mest sentrale årsaker til dødsfallene.

De underliggende årsakene til mødre og barnedødelighet – som ernæring, rent vann og fungerende sanitæranlegg, fattigdom, samt kvinner og jenters stilling i samfunnet – blir ofte også ignorert siden de gjerne falle mellom ulike ansvarsområder.

Finansieringen av helsesystemer er dessuten både ineffektiv og utilstrekkelig. Bare tre av de 30 landene med høyest barnedødelighet bruker mer enn 15 prosent av budsjettet til helse. Og kun 1,5 prosent av bistanden rettet mot helse fokuserer på underernæring, selv om det er en underliggende årsak til mer enn 1/3 av dødsfallene blant barn.

Det er mulig å gjøre den neste generasjonen til en aidsfri generasjon. Men det krever økt innsats og politisk vilje. Barn er spesielt hardt rammet av pandemien, fordi de i tillegg til å kunne bli hiv-smittet selv er svært sårbare dersom foreldrene får aids og dør.

Et underernært barn får behandling på en av Redd Barnas helseklinikker i Niger. Det lutfattige landet rammes av sult hvert eneste år, men 2010 har først tørke og så flom gjort situasjonen ekstra ille.
Foto: Redd Barna/Rachel Palmer