Foto: Nevruz E. Aksu
Norge i november: Fattige romfolk tigger i gatene. Redd Barna er bekymret for barna deres.

De aller fleste som kommer til Norge for å tigge, er voksne. Men det kommer også barn, rapporterer kommunenes utekontakter i Oslo, Bergen og Trondheim.
- Rombarna som kommer til Norge sammen med foreldre eller andre voksne, blir holdt skjult mens de er her. I Norge er det funnet små barn alene i varevogner, og barn som virrer rundt på campingplasser. Noen av de yngste jentene i prostitusjonsmiljøet i Oslo er også rom og trolig mindreårige, selv om de har papirer på at de er over 18 år gamle, forteller Janne Olise Raanes, som leder Redd Barnas Norgesprogram. - Vi følger utviklingen nøye, spesielt med fokus på mulig menneskehandel, sier Raanes.

Ser etter et bedre liv

Rom (tidligere kalt sigøynere) er den mest diskriminerte folkegruppen i Europa, og teller mellom 1 ½ og 2 millioner mennesker spredt over mange europeiske land. Ingen av landene som de reiser til vil ta et reelt ansvar for dem, heller ikke hjemlandene. Mange er fattige, arbeidsledige, mangler utdanning og er både utstøtt og foraktet.

De fleste rom som kommer til Norge, er rumenere eller bulgarere som omfattes av EØS-regelverket. Dette innebærer at de kan reise til Norge fritt og være her i tre måneder før de trenger å søke om noen tillatelse av noe slag. Innlemmelsen av Romania i EU i 2007 og den påfølgende åpningen av grensene førte til at Oslo og andre europeiske byer fikk en tilstrømming av rumenere som så etter arbeid og et bedre liv utenfor hjemlandet.

Dyp fattigdom

Når en del rom er involvert i tigging eller kriminell virksomhet, er det symbol på dyp fattigdom. Dette er bakgrunnen for at rombarn er tvunget til å gjøre kriminelle handlinger også her til lands, understreker Raanes. Hun viser til to ferske rettssaker, en i Bergen og en i Trondheim, der rombarn trolig var involvert i menneskehandel og systematisk ble brukt i kriminell virksomhet. Janne Raanes er også opptatt av forholdene for rombarn som er norske statsborgere. Det bor rundt 3-400 personer med rombakgrunn i Norge; av dem er mange barn.

- Rombarn, enten de er norske eller utenlandske, har samme rett til skolegang og beskyttelse som andre barn. Brudd på de grunnleggende rettighetene til barn kan ikke aksepteres, enten de er rom eller ikke. En del ting kan ikke aksepteres på vegne av barn, og barn i nød skal uansett hjelpes. Vi kan bruke barnekonvensjonen som temperaturmål, blir mange brutt er det grunn til å slå alarm.

Gir ikke til tiggere

I følge Frelsesarmeen, som sammen med Kirkens Bymisjon jobber mest med rom-folk i Norge, er sosialstønad for rom i Romania rundt 150 kroner i måneden. Det samme kan en få per dag ved å tigge på gata i Norge. ”Romfolket vi møtte kom fra noen få landsbyer i Romania, og de fleste hadde lånt penger med 50 % rente i måneden for å komme seg til Norge for å tigge eller lete etter arbeid. Noen bor i leilighet, andre bor i bil, andre igjen bor på gata. Felles for de aller fleste er at de kommer til Norge for å få midler til å forsørge familien hjemme i Romania”, heter det i rapport en rapport fra Frelsesarmeens sosialtjeneste.

Janne Raanes gir selv ikke til noen tiggere.
- Nei, det gjør jeg aldri, selv om det kan være vanskelig å forklare for barna mine. Ved å gi til tiggere, opprettholder vi et system som holder folk nede i fattigdom. Det vil jeg ikke være med på, sier Raanes.

Kilde: UDI og Statistisk sentralbyrå

 

To små historier:

”Marian” (42)
- Jeg lånte penger for å komme til Norge og tigge. Mannen min og jeg satt på med en venn, og vi kom hit for et par uker siden. Jeg håper at noen vil gi meg litt penger, for jeg hadde bare nok penger til turen. Vi kom hit for å overleve, for vi får ikke jobb i Romania. Barna våre er hjemme, og den eldste passer på de to yngste. Vi kommer til å dra hjem igjen om en stund. Vi sover i en bil ute på gaten, og vi tigger og samler flasker for å tjene penger. 

”Elena” (17)
Elena og mannen hennes kom til Norge på leting etter et bedre liv. Elena var gravid i 7. måned da vi møtte henne på Fyrlyset (Frelsesarmeens tilholdssted for rusmisbrukere i Oslo, som i sommer ble åpnet opp også for rom). Elena fortalte oss at hun håpet hun kunne føde i Norge, fordi hun hadde hørt at da ville hun få opphold, et sted å bo og arbeid.
Elena og mannen sov ute; hun sov i en bil, han sov på gata. Han spilte trekkspill på gata, mens hun tigget.

Kilde: Frelsesarmeens rapport ”Praying for a Better Future”.