Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Unge gutter på et senter for barn som jobber på gaten i Kabul. Senteret er drevet av Redd Barna. Redd Barna frykter at mange barn vil ende opp på gatene i Kabul, hvis de blir tvangsreturnert fra Norge til et omsorgssenter i den afghanske hovedstaden.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 05.01.2012.

Væpnede grupper har ødelagt skoler og rettet angrep mot elever, lærere og andre som støtter skolesystemet i Afghanistan. Mer enn halvparten av landets internt fordrevne er barn. Det er i disse dager ti år siden Norge besluttet å sende militære styrker til Afghanistan, og situasjonen er fortsatt kritisk. Til tross for et styrket helse- og skoletilbud, er landet fortsatt svært ustabilt, både politisk og sikkerhetsmessig. Det blir drept stadig flere sivile.
 
De ti siste årene har stadig flere barn og unge fra Afghanistan kommet til Europa som enslige mindreårige asylsøkere. I fjor søkte om lag 390 enslige mindreårige fra Afghanistan om asyl i Norge, dette utgjorde omtrent halvparten av alle enslige mindreårige som kom i 2011. Noen av disse har blitt tvunget på flukt fra forfølgelse, konflikt og uro, noen har kommet bort fra sine foreldre eller har mistet dem under flukten. Andre velger selv å flykte for å komme bort fra sosial nød og undertrykkelse, eller for å se etter nye muligheter og et bedre liv. Felles for dem alle er at de legger ut på farlige reiser for å komme seg i trygghet.

Norge har de siste årene ført en stadig tøffere asylpolitisk linje, også for barn som er på flukt uten sin familie. Regjeringen vil at antall asylsøkere, og da spesielt enslige mindreårige asylsøkere, skal reduseres. Innstramningstiltakene er dermed ment å fungere som et signal for potensielle fremtidige asylsøkere.

Regjeringen har nå inngått en avtale med afghanske myndigheter om å etablere et såkalt omsorgs- og utdanningssenter i Kabul. Dette er ett av innstramningstiltakene, hvor enslige mindreårige som anses å ikke ha beskyttelsesbehov skal returneres til en institusjon i hjemlandet. Det høres forlokkende ut at barna skal bli sendt raskt tilbake til et senter som skal tilby omsorg, utdanning og yrkestrening. Redd Barna mener ikke at alle barn som kommer til Norge skal få bli. Vi er også svært opptatt av at asylinstituttet skal være forbeholdt de som har et reelt behov for beskyttelse, og at Norge får på plass gode og langsiktige returordninger for barn. Men det foreslåtte senteret bryter med flere viktige prinsipper. Redd Barna har følgende argumenter for hvorfor vi er kritiske til regjeringens planer:

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
På senteret som Redd Barna driver for barn som jobber på gaten i Kabul, får barna både leke og lære. Mange barn i Afghanistan får ikke gå på skolen. Redd Barna mener det er uforsvarlig å returnere barn til et land som har store problemer med å gi barn trygge oppvekstvilkår.

1) Et innvandringsregulerende tiltak: Hovedformålet med tiltaket er å få ned antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, ikke å ivareta det enkelte barnets behov. Politikken som regjeringen fører er ikke forenelig med statens forpliktelser i henhold til FNs barnekonvensjon. Hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn blir satt opp i mot hverandre, og sistnevnte hensyn får uforholdsmessig stor vekt.

2) Kritikk fra FN: Dette er et tiltak som har blitt kraftig kritisert av både FNs barnekomité og Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter. I sine merknader til Norge er barnekomiteen sterkt bekymret for Norges planer om å etablere omsorgssentre i hjemland, da disse barna kommer fra områder preget av krig og konflikt der beskyttelse ikke kan garanteres. Norge har et ansvar for å følge opp merknadene fra barnekomiteen.

3) Land i krig: Å sende barn tilbake til omsorgssentre i hjemlandet, blir av Redd Barnas representant i Kabul betegnet som å eksperimentere med barns liv. Redd Barna er bekymret for Afghanistans evne til å kunne følge opp barn som blir returnert til institusjoner i et land i krig, der situasjonen er svært ustabil og usikker. Det finnes i dag ikke noe program som vil kunne ta imot og sikre reintegrering for unge asylsøkere som sendes tilbake fra Norge. I mange tilfeller vil de ende opp uten sosial støtte fra familien og lokalsamfunnet. Etter flere år i Europa, vil de være sosialt og økonomisk avskrevet.

4) Lettvint løsning: Norge har inngått en returavtale med Afghanistan og UNHCR. Den forplikter Norge til å foreta individuell barnets beste vurdering og en konkret sikkerhetsvurdering. Før en retur forplikter Norge seg til å oppspore barnets familiemedlemmer. I tilfeller der det ikke er mulig å finne familien kan barnet, som en siste løsning, returneres til en institusjon i Afghanistan. Avtalen har gode intensjoner og rutiner for retur. Men Norge velger en lettvint løsning, der alternativet er å returnere til et senter, og håpe at foreldrene dukker opp. Dette er ikke i tråd med returavtalen, og de forpliktelser Norge har for barn. Redd Barna er bekymret for at et slikt senter legger til rette for at flere barn sendes tilbake til en utrygg fremtid i Kabul.

Foto: Mats Lignell
Ahmad Shah og en av søstrene hans i bakgården der de bor. De mangler drikkevann etter både tørke og flom. Afghanske barn lider av virkningene fra både krig, konflikt og naturkatastrofer.

5) Manglende sikkerhetstiltak: Det er ikke blitt sagt noe om hvilke sikkerhetstiltak som planlegges for å beskytte barna ved retur. Norske myndigheter har et klart ansvar for sikkerheten til barna som sendes til denne form for institusjoner, men viser ingen tegn til å ville ta dette ansvaret.
 
6) Barn skal ikke tvangsreturneres: Med dette tiltaket åpner Norge for tvangsreturnering av barn til Afghanistan. Dette tar Redd Barna avstand fra. Enhver retur av enslige mindreårige skal være basert på frivillighet og ta utgangspunkt i hva som er best for det enkelte barnet.

Retur til hjemlandet kan ofte være den beste løsning for barn. Men internasjonale konvensjoner og retningslinjer må følges, særlig Barnekonvensjonen. Konvensjonen krever at det må foretas en grundig individuell vurdering av hva som er best for det enkelte barnet på lang sikt. Barnet må bli hørt og få mulighet til å si sin mening. Familie skal oppspores. Det må tas hensyn til den sikkerhetsmessige situasjonen i hjemlandet, og hvorvidt barnets rettigheter blir brutt ved en retur. Redd Barna kan ikke se at disse kriteriene kan bli ivaretatt og oppfylt slik situasjonen er i Kabul og Afghanistan per i dag. Vi ber derfor regjeringen om å skrinlegge sine planer.