Barnekonvensjonen sikrer rettighetene til hvert enkelt barn.
Foto: Redd Barna/Sylvain Cherkaoui

Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: Konvensjon om barnets rettigheter, populært kalt Barnekonvensjonen.
Se Barnekonvensjonen i fulltekst her >

Du finner kortversjon av Barnekonvensjonen her >

Kjenner du barn som vil lære mer om Barnekonvensjonen? Ta de med til rettighetsslottet >

FNs beslutning om å utarbeide en egen konvensjon for barn møtte i begynnelsen en del motstand. Innvendingene var i hovedsak at det allerede fantes to FN-konvensjoner om menneskerettigheter og at en egen barnekonvensjon bare ville innebære gjentakelse av allerede eksisterende menneskerettigheter. Barnekonvensjonen verner da også mange rettigheter som også er sikret i andre menneskerettighetskonvensjoner som for eksempel retten til liv og helse, forbud mot tortur og umenneskelig behandling, retten til privatliv, tanke- samvittighets- og religionsfrihet, forsamlingsfrihet, vern mot forskjellsbehandling, regler om frihetsberøvelse og rettergang under straffesak.

Den store fordelen med en egen FN-konvensjon for barn er imidlertid at alle bestemmelser som gjelder vern av barn er samlet ett sted. Slik avklarer den spørsmål der det er tvil om de generelle menneskerettighetsbestemmelsenes anvendelse i forhold til barn som en særlig sårbar og utsatt gruppe. I tillegg til dette inneholder Barnekonvensjonen også egne rettigheter som ikke fremgår tydelig av de andre internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

FNs konvensjon for barnets rettigheter er den menneskerettighetskonvensjonen som er ratifisert av flest land i verden. Den inneholder flere rettigheter enn noen annen menneskerettighetskonvensjon – både sivile, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Og disse rettighetene gjelder både i freds- og krigstid.

I dag har hele 194 land sluttet seg til Barnekonvensjonen. Bare USA og Somalia har ikke tilsluttet seg. Ingen annen FN-konvensjon har fått så stor oppslutning som Barnekonvensjonen. Landene som har ratifisert plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rettigheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Redd Barna, og andre organisasjoner, sender også sine rapporter til komiteen. Etter å ha gjennomgått alle rapportene gir komiteen sine anbefalinger om hva landet skal gjøre for at barn skal få det bedre. Dette må landet gjøre regnskap for neste gang det leverer en rapport.

Barnekonvensjonen har hatt en enorm betydning i mange land. Den har i aller høyeste grad bidratt til at barns rettigheter og særlige behov for beskyttelse endelig er blitt løftet opp på den internasjonale, juridiske agendaen. I løpet av de siste 20 årene har Barnekonvensjonen medført at man i mange land for første gang faktisk har begynt å undersøke hvordan det egentlig står til med barna. Barnekonvensjonen har på denne måten gitt ansikt til mange marginaliserte barn.

Alle barn har rett til å gå på skole. Dette gjelder også barn som lever i konflikt, som denne syriske flyktninggutten i Redd Barnas trygge lekeområder i Jordan
Foto: Redd Barna/Hedinn Halldorsson

Egne barneombud er blitt opprettet i flere land for å gi barna en egen stemme og for å overvåke myndighetene. I noen land har man opprettet mer barnevennlige rettsystemer og fengsler og i andre land har barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep blitt oppdaget og fått bedre oppfølging. Skoler er blitt opprettet og jenter er blitt sluppet inn tidligere stengte skoleporter.

Barns menneskerettigheter er blitt introdusert i skolepensum  – både i grunnskole og videregående. Kurs er blitt utviklet for universitetsstudenter. Yrkesgrupper som jobber mye med barn har fått trening i barnas rettigheter. Vaksinasjons- og helseprogram er blitt forbedret og barns særlige behov i krig og konflikt og naturkatastrofer har endelig fått større oppmerksomhet.

Vi har imidlertid fortsatt en lang vei å gå. Mange stater har fortsatt ikke tatt inn over seg at barn er selvstendige juridiske individer som både har de samme menneskerettighetene som voksne, men som også i tillegg har krav på særlig vern og beskyttelse.