Redd Barnas reaksjoner på statsbudsjettet
Statsbudsjettet for 2027 gjør ikke nok for å sikre barns rettigheter, liv og beskyttelse. Regjeringen foreslår å ikke prisjustere barnetrygden eller ta imot flere kvoteflyktninger, og lar til og med den humanitære støtten stå på stedet hvil. Det er uforståelig når vi lever i en verden med mer konflikt og krig enn vi har hatt på lenge.
1 av 5 barn i verden vokser opp i krig og konflikt
Aldri før har gapet mellom behovet for humanitær hjelp og støtten vært større. Barn i krig utsettes for brutal vold og grove overgrep i et omfang vi knapt har sett før, og hele 1 av 5 barn vokser opp i krig og konflikt. Regjeringen vet dette og har selv sagt hvor viktig det er at vi opprettholder et høyt bistandsnivå, likevel når de ikke opp til sin egen standard om å gi én prosent til bistand.
-Det er ingen tvil om at behovet for beskyttelse er enormt. Da er det uforståelig at regjeringen kutter i bistanden og lar den humanitære støtten stå på stedet hvil. Norge har både råd og mulighet til å gjøre mer, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.
Regjeringen foreslår i tillegg kutt i fred og konfliktløsing. Dette begrunner de med økt satsing på mobilisering av privat kapital, jobbskaping og klimafinansiering gjennom Norfund.
Holder ikke det de lover
Arbeiderpartiet proklamerer til stadighet hvor viktig det er at Norge kjemper for globale verdier og rettigheter. Likestilling dras frem i festtaler som et satsingspunkt for norsk utenrikspolitikk, men hvordan kan dettes gjøres uten faktiske penger i budsjettet? Igjen står postene om menneskerettigheter og likestilling stille, og alt vi hører er ekko fra festtalene.
Regjeringen lovte også at utdanning i krise og konflikt skulle prioriteres, men i stedet kuttes det i 100 millioner på utdanningsposten og vi ser ingenting til hvordan denne prioriteringen skal skje i praksis.
Totalt har Støres regjering kuttet nær halvannen milliard kroner i utdanningsposten siden 2021, tilsvarende 2,7 millioner skoleplasser.
Når krig og konflikt fratar barn trygghet og fremtidshåp, er skolen en livline. Derfor håper vi regjeringen vil følge opp sine løfter om å prioritere utdanning i krise, ved å videreføre et solid nivå av støtte til Education Cannot Wait når stater møtes for å sikre videre finansiering i november.
Barneliv står på spill når helsebistanden står på stedet hvil
De siste årene har global helsebistand falt betydelig. Redd barna er positive til at Norge opprettholder sine eksisterende helsesatsinger, men store internasjonale finansieringskutt krever økt innsats. En stor andel av budsjettet går til å betale allerede gjennomførte tiltak, som reduserer handlingsrommet for å øke helseinnsatsen og gi nye bevilgninger.
Fortsatt dør 4,8 millioner barn før de er fylt fem år. Av disse dør nesten halvparten innen 28 dager. Mange av dødsfallene kan forebygges med vaksiner, medisiner og helsehjelp som allerede finnes. Å øke støtten vil redde barneliv, og hvis regjeringen skal nå egne mål om bedre mødre- og barnehelse må de gjøre mer enn å si det.
Slapt klimafinansieringsmål
I statsbudsjettet setter regjeringen et nytt klimafinansieringsmål på 30 milliarder som skal nås innen 2035. Dette er lite imponerende når regjeringen rapporterte allerede i 2025 en klimafinansering på 30,3 milliarder. Da fremstår regjeringens mål som å stå på stedet hvil.
I Fair Share-rapporten er Norges rettferdige andel av klimafinansieringen beregnet på 100 milliarder kroner. Da er det lavet nivået regjeringen legger seg på en trussel for barns fremtid.
Ingen endring for barnetrygd eller enslige mindreårige
– Når prisene øker og barnetrygden står stille, er det i praksis et kutt. Det rammer hardest familiene som allerede har minst, sier Redd Barna.
Regjeringen foreslår å ikke prisjustere barnetrygden i statsbudsjettet for 2027. Den ordinære barnetrygden blir dermed stående på 2 012 kroner i måneden. Regjeringen anslår selv en prisvekst på 2,7 prosent neste år.
98 700 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Samtidig har utgiftene til blant annet mat, klær og fritidsaktiviteter økt. Regjeringen viser til at økt barnetrygd har bidratt til å redusere ulikheten. Likevel lar de nå barnetrygden tape i verdi.
Samtidig kuttes engangsstønaden med over 25 000 kroner, og innstrammingene i overgangsstønaden gjør at langt færre enslige forsørgere får småbarnstillegg.
– Når barnetrygden ikke følger prisveksten, får familiene mindre å rutte med. Sett sammen med andre innstramminger svekker dette den økonomiske tryggheten for familier som allerede må snu på kronene, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.
Redd Barna mener barnetrygden må prisjusteres automatisk hvert år.
– Barnetrygden må beholde verdien sin over tid. Nå må Stortinget rette opp realnedgang og få på plass en permanent ordning for årlig prisjustering, sier Westhrin.
Omsorgsansvaret for enslige mindreårige er ikke endret
I dag ligger omsorgsansvaret for barn over 15 år som har flyktet hos UDI. De får dermed et dårligere omsorgstilbud enn andre barn under offentlig omsorg i Norge. Heller ikke i dette statsbudsjettet blir omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overført til barnevernet. Redd Barna er skuffet over at regjeringen nok en gang unnlater å sikre god nok omsorg og beskyttelse for disse barna.
– Dette statsbudsjettet bidrar til at denne gruppen svært sårbare barn fortsatt blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling, til tross for gjentatt kritikk fra FN, sier Westhrin.
– Et godt omsorgstilbud er avgjørende for barnas trygghet her og nå, og for deres muligheter til å få en god start på livet i Norge. Uten et godt nok omsorgstilbud, øker risikoen for at de blir utsatt for vold, utnyttelse, menneskehandel og annen kriminalitet, sier Westhrin.
Regjeringen vil redusere antall plasser på barnevernets omsorgssentre med ytterligere 20 plasser i 2027. Dette i tillegg til at de allerede reduserte med 66 plasser i 2026.
– Regjeringen velger altså å stenge tilbud i stedet for å gi det til barna som trenger det. Hvorfor ikke bruke disse plassene til å starte opp overføringen av omsorgsansvaret? Det er et aktivt valg om usaklig forskjellsbehandling. Det fins flertall på Stortinget for å sikre barna et likeverdig omsorgstilbud, nå er det på høy tid å gjøre ord til handling og få en slutt på dagens diskriminerende praksis, sier Westhrin.
Regjeringen kutter også i antall kvoteflyktninger til historisk lavt nivå
Regjeringen foreslår å videreføre det historisk lave nivået på 100 kvoteflyktninger i 2027. Kvoten er redusert fra 3 000 personer i 2022 til bare 100 i 2026, og nå også i 2027.
I tillegg foreslår regjeringen at plassene på kvoten kan brukes til andre typer myndighetsstyrt overføring av personer på flukt. Dette kan bety at antallet som får komme til Norge gjennom FNs kvoteordning i praksis blir enda lavere.
-Når regjeringen kutter i antall kvoteflyktninger, rammer det voksne og barn som FN har vurdert som svært sårbare. Dette er barn som har mistet alt og som nå møter en stengt dør i Norge. Det er et svik mot barns rett til beskyttelse, sier Westhrin.