For 50 år siden ble Guatemala rammet av et voldsomt jordskjelv. Ødeleggelsene var enorme, og over én million mennesker ble hjemløse.
Skjelvet ble starten på Redd Barnas arbeid i landet, som siden har kommet millioner av barn til gode.
JORDSKJELVET SOM FORANDRET GUATEMALA
Tekst: Eivind Lie Nitter
Presentasjon: Kristine Gudmundsen
Foto: Eivind Lie Nitter og David Collins
Video: Eivind Lie Nitter
– Jeg sov da det begynte. Huset raste ned på oss. Det var planker, takstein og alt mulig. Broren min på seks år besvimte. Jeg måtte bruke munn-til-munn-metoden for å få ut all støvmassen fra munnen hans. Det var sånn han overlevde.
Oscar Estrada (67) var 17 år da jordskjelvet rammet Guatemala i 1976. Han bodde sammen med familien sin utenfor en liten by nordvest i landet, i et av områdene som ble hardest rammet av skjelvet.
– To av søstrene mine sov i en annen seng. Takk Gud for at de ikke ble truffet av noe da huset falt sammen. Men moren min ble hardt skadet. Vi måtte få henne ut.
Familien forsøkte å ta med moren til Joyabaj, som er den nærmeste byen, for å se om noen kunne hjelpe henne.
– Det var ingen biler, ingen ambulanser, ingenting. Da vi kom til Joyabaj, var byen jevnet med jorden. Det sto bare tre hus igjen: bensinstasjonen, rådhuset og huset ved siden av.
KATASTROFEN
Jordskjelvet i Guatemala startet natt til 4. februar. Det hadde en styrke på 7,5 på Richters skala, og episenteret lå rundt 160 kilometer fra hovedstaden Guatemala by. Ødeleggelsene var enorme, og over natta ble over én million mennesker hjemløse. 22 000 mennesker mistet livet og nærmere 80 000 ble skadet.
I 1976 hadde ikke Redd Barna et landkontor i Guatemala, men gjennom et samarbeid i organisasjonen mellom blant andre Storbritannia, USA og Norge klarte man å få på plass et hjelpeapparat raskt. Oscar Estrada husker at Redd Barna var en av de første organisasjonene som kom til Joyabaj.
Naboen til Estrada, Virgilio Urizar (77), var en av mange lokale som ble ansatt av Redd Barna for å bistå i hjelpearbeidet.
Noe av det viktigste de gjorde i starten, var å skaffe tak over hodet til dem som hadde mistet alt.
– Vi dro ut og fortalte at vi skulle gi dem byggematerialer og opplæring så de kunne bygge opp husene sine igjen på en jordskjelvsikker måte, forteller Urizar.
Redd Barna startet også flere andre prosjekter etter jordskjelvet.
Det ble bygget skoler, satt opp helsesentre og gitt både utstyr og veiledning til kvinnene som fungerte som jordmødre i samfunnet.
Redd Barna lærte også bort nye jordbruksteknikker som kunne gi sikrere avlinger.
Urizars og familien hans ble selv hardt rammet av jordskjelvet. 77-åringen forteller at også de fikk støtte – og at hjelpen fra Redd Barna fikk stor betydning for lokalsamfunnene lenge etter at gjenoppbyggingen var ferdig.
– Det viktigste av alt var kunnskapen vi fikk. Selv etter at Redd Barna ikke lenger var i dette området, kunne vi fortsatt bruke det vi hadde lært. Det hjalp oss masse i tida etterpå, sier Urizar.
MISTET MOREN
For Oscar Estrada og familien ble det en tøff tid etter jordskjelvet.
– Moren min døde ikke med en gang, men senere samme dag. Jeg var fortsatt et barn og veldig nær moren min. Det var helt forferdelig.
Etter den fryktelige hendelsen, ble lærerne på skolen viktige støttespillere for ham.
– De sa til meg: «Du må fortsette å leve, fortsette å kjempe». Med hjelp fra flere psykologer, klarte jeg å komme meg på beina igjen. Men alt forandret seg etter jordskjelvet. Jeg følte meg som et annet menneske, men det eneste jeg kunne gjøre var å leve videre. Estrada ble etter hvert selv lærer.
– Jeg studerte for å bli lærer, slik moren min ønsket – men hun fikk aldri se meg som lærer.
Estrada bor i dag på samme sted som han befant seg da jordskjelvet rystet landet for snart 50 år siden.
På eiendommen står fortsatt huset som ble bygget med materialer fra Redd Barna etter at familiens hjem kollapset. At noen kom og støttet dem etter at de hadde mistet alt, betydde mye.
– For oss var det viktig. Og det gjaldt ikke bare oss, det var veldig mange andre som også fikk hjelp. Redd Barna kom ikke og gjorde alt for oss, men de hjalp oss å komme i gang – de ga oss en dytt i riktig retning.
KRIGEN OG FATTIGDOMMEN
Guatemala var et land i krise før skjelvet inntraff. I 17 år hadde det rast en forferdelig borgerkrig – og den skulle vare helt fram til 1990. I løpet av den 36 år lange krigen ble 200 000 mennesker drept, og regjeringsstyrkene i landet begikk folkemord mot urbefolkningen, mayafolket.
Krigen hadde blant annet sin bakgrunn i dype sosiale og økonomiske ulikheter i landet. En liten andel av befolkningen eide det meste av den dyrkbare jorda, og 80 prosent levde i fattigdom. Situasjonen var spesielt ille for urbefolkningen.
For Redd Barna ble det raskt klart at befolkningen i landet trengte mye mer enn bare nødhjelp.
– Det var viktig å gjøre tiltak som kunne styrke lokalsamfunnene, slik at de selv kunne håndtere utfordringene og få bedre levekår, sier Rubelci Alvarado.
Han var 10 år gammel da jordskjelvet rammet landet. I dag er han prosjektleder for Redd Barna i Guatemala og kjenner historien til organisasjonen ut og inn. Han forteller at det aldri var noe alternativ for Redd Barna å forlate landet etter at den første nødhjelpsresponsen var avsluttet. Det var så mange barn som levde i dyp fattigdom og som trengte at noen jobbet for deres rettigheter og levekår. Redd Barna startet derfor et langsiktig og omfattende arbeid for å gi barna i Guatemala et bedre liv.
ETT MÅLTID TIL ALLE BARN
Gjennom flere tiår har Redd Barna jobbet for å få myndighetene i landet til å forplikte seg til å bruke mer penger på barn og ta hensyn til deres behov. En viktig del av dette arbeidet har vært å presse på for lovendringer som ivaretar barns rettigheter. Dette har vært et langsiktig arbeid som har gitt store resultater. Alvarado bruker loven som forbyr barneekteskap for både jenter og gutter som eksempel. Denne loven trådte i kraft i 2015.
– Det var svært viktig at Redd Barna deltok i påvirkningsarbeidet for å få endret dette, og det er en fundamental endring i samfunnet. Vi er også stolte over at Guatemala nylig innførte en lov som sikrer alle skolebarn minst ett måltid om dagen. Barn lærer mer når de har mat i magen, sier Alvarado, og legger til:
– Vi har jobbet hardt, og det er ingen tvil om at Redd Barnas arbeid har vært avgjørende for at disse lovendringene ble gjennomført.
Med den nye loven er alle offentlige skoler i Guatemala nå forpliktet til å gi barna minst ett måltid om dagen. Loven kan få stor betydning for helsen til barna i landet.
– Det er veldig, veldig mange barn som er kronisk feilernært i Guatemala. Det gjelder rundt 50 prosent av alle barn, forteller Alvarado.
Feilernæring og underernæring fører til at barn får en veksthemming, som betyr at de blir lavere enn de ville blitt om de hadde fått riktig og nok ernæring. At så mange barn er feilernært, skyldes i stor grad fattigdom, som fortsatt er en enorm utfordring i Guatemala. Situasjonen er særlig alvorlig for barna som tilhører urbefolkningen, der hele 70 prosent fortsatt vokser opp i fattigdom.
SKOLEN I FJELLANDSBYEN
Redd Barna har også jobbet mye med å sikre barn skolegang. Fortsatt er det svært mange barn i Guatemala som ikke har en skole å gå på, og jenter er mest utsatt.
Tereza (12) bor i en fjelllandsby i Quiché-regionen, som ligger nordvest i landet. Hun tilhører urfolket Ixil, som er del av mayakulturen i landet. På skolen får Tereza og de andre elevene opplæring både på språket Ixil og spansk, som er det offisielle språket i Guatemala.
– Jeg liker å gå på skolen. Matematikk er favorittfaget mitt, forteller Tereza.
Skolen støttes av Redd Barna som driver et utdannningsprogram sammen med partnerorganisasjonen APPEDIBIMI. Gjennom programmet får lærerne opplæring i hvordan de kan få barna mer aktive i timene og bidra til at de trives og lærer.
Redd Barna og partnerorganisasjonen sørger også for at skolen har læringsmateriell på Ixil, som er morsmålet til mange av elevene på skolen.
Lærerne forteller at de har merket stor forskjell på elevene etter at utdanningsprogrammet startet, og at barna nå er mye mer aktive og åpne i timene.
Gjennom programmet legges det også opp til et tett samarbeid med foreldrene til elevene. Faren til Tereza, Tómas, er glad for at datteren trives på skolen, og han tror hun vil klare seg godt i livet.
– Jeg tror Tereza kommer til å få en bra jobb når hun blir voksen. Jeg vet ikke hva, men hun er en person som vil opp og fram i livet, sier Tómas.
Tereza har allerede planene klare.
– Jeg vil bli sykepleier eller lege for å hjelpe syke mennesker.
Hun bor sammen med familien i et lite hus like ved skolen. De dyrker mais, bønner og poteter til eget bruk. Faren tar småjobber i byggefirmaer. Moren driver en liten kiosk. Tereza liker å være der og hjelpe til med ulike oppgaver. Hun forteller at hun har vondt av foreldrene som må slite så hardt for å få det til å gå rundt. Tereza håper at hun kan hjelpe dem når hun blir stor og at hun kan leve et litt annet liv.
– Jeg drømmer om å reise til mange steder i verden, sier Tereza.
ARBEIDET FOR BARN FORTSETTER
50 år etter jordskjelvet står utfordringene i Guatemala fortsatt i kø. Landet er hardt rammet av klimaendringene, med lange tørkeperioder. De som lever av maten de dyrker selv, har derfor fått det verre.
– Det regner også mer når regnet først kommer. Det fører til jordras og flom. Alt dette samlet gjør at mange familier har dårligere avlinger og derfor mindre mat, sier Alvarado.
På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom det massive bistandskuttet som Trump-regjeringen innførte tidligere i år, som førte til at en rekke utviklingsprosjekter i landet ble stanset umiddelbart.
Redd Barna og de andre organisasjonene som jobber for å bedre livsvilkårene til dem som trenger det mest, står derfor i en krevende situasjon.
Men Alvarado velger å fokusere på hva Redd Barna får til og at arbeidet uansett må fortsette.
– Flere og flere kjenner til og støtter arbeidet for barns rettigheter. Men vi må fortsette – helt til alle barn og jenter får det de har krav på. Det er det vi jobber for i Guatemala.
REDD BARNA I GUATEMALA
I snart 50 år har Redd Barna jobbet med ulike programmer i Guatemala for å bedre barns liv.
Det startet med nødhjelp etter jordskjelvet i 1976, og arbeidet for å redde liv har stått sentralt helt fram til i dag.
Redd Barna har også drevet mange prosjekter for å beskytte barn mot vold, overgrep og utnyttelse.
Å satse på skole er fortsatt viktig. Gjennom utdanning av lærere og samarbeid med myndighetene bidrar Redd Barna til at flere barn får en god skolegang.