ETTER FLOMMEN

Det kraftige regnet startet i desember. Carla er vant til at det kan komme mye nedbør på denne tida av året, men dette var noe annet. Det bare fortsatte å hølje ned uke etter uke.

– Det var som en innsjø her. Folk flyktet opp i trærne.

Carla (39) bor i en liten landsby like ved den store elven Limpopo. I januar flommet den over sine bredder her i Gaza-provinsen langt sør i Mosambik. Byer og tettsteder ble oversvømt. Barn og voksne klamret seg til trær og hustak og måtte reddes ut av de voldsomme vannmassene. Jordene ble forvandlet til store innsjøer. Hovedveien og toglinjen, som binder provinsen til hovedstaden Maputo, ble liggende under vann. Totalt mistet rundt 300 mennesker livet.

Carla har fem barn, og i likhet med millioner av mennesker i Mosambik, lever hun av det hun dyrker i jorda. Om avlingene svikter, har hun verken inntekt eller mat å gi barna. For Carla og familien fikk flommen og den voldsomme nedbøren derfor store konsekvenser.

Huset de bor i er bygget av stokker, stein og jord. Under ekstremværet falt det sammen, og alt hun eide ble begravd i gjørme. Enda verre gikk det med åkeren, som druknet i vann. Alle redskapene og hele avlingen hennes ble ødelagt. 

Carla og familien levde på et eksistensminimum også før flommen. De spiste til vanlig bare ett skikkelig måltid om dagen. Helst om kvelden, så de ikke skulle våkne sultne. 

Etter flommen hadde de ikke mat. Carla forteller at den yngste sønnen på fem år gråt mye fordi han var så sulten. Hun prøvde å finne småjobber som kunne gi henne en liten inntekt slik at hun kunne kjøpe mat. Carla tjente litt, men det var ikke nok til å brødfø familien. 

Da det ble tørt nok til å starte opp igjen jordbruket, hadde hun verken redskaper eller frø å plante i jorden – og heller ikke penger til å kjøpe inn det hun trengte.

Mosambik er et av Afrikas mest klimautsatte land, hvor ekstremvær og langvarig tørke truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker som allerede lever i fattigdom. 

I fjor startet Redd Barna et stort prosjekt som heter LINK. Det er støttet av Det grønne klimafondet, og er det mest ambisiøse klimaprosjektet til Redd Barna noensinne. 

Hovedmålet med LINK er å bedre levekårene for de mest sårbare og klimautsatte familiene i Mosambik og gjøre 500 000 mennesker bedre rustet til å takle flom, tørke og ekstremvær.

Dette skal skje i tett samarbeid med regjeringen og lokale myndigheter. Prosjektet skal også kobles til den nasjonale ordningen for sosial beskyttelse for å sikre støtte til sårbare grupper.

En viktig del av LINK er at lokalsamfunnene som deltar i prosjektet, selv finner løsninger på de klimarelaterte problemene de møter i hverdagen. Dette skjer ved at samfunnene oppretter egne komiteer som diskuterer behov og muligheter, og lager planer for hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre. For mange lokalsamfunn handler de viktigste tiltakene om å sikre tilgang til vann og mat, ta i bruk nye jordbruksmetoder som gir bedre avlinger, og finne alternative inntektskilder utenfor jordbruket.  

Store ringvirkninger  

Carla lever i et samfunn som rammes av både flom og tørke. Denne gangen var det enorme mengder regn på kort tid som skapte problemer. Men fembarnsmoren forteller at det som truer livsgrunnlaget mest, er at tørkeperiodene stadig blir lengre og at de ikke lenger vet når regnet kommer. Med et klima i endring blir det derfor viktig å satse på frø og planter som tåler tørke og ekstremvær bedre, og finne måter å forbedre vekstvilkårene på. 

I april fikk Carla og over 30 andre familier i den lille landsbyen redskaper og frø som gir stabile avlinger av Redd Barna. De skal nå få opplæring i hvordan de kan drive et mer klimasmart jordbruk. Gjennom året skal de blant annet lære å lage naturlige sprøytemidler av planter, bruke organisk materiale til kompost og utforske hvordan de kan bedre vekstvilkårene ved å dyrke ulike planter sammen.

Som del av prosjektet kartlegger Redd Barna hvilke planter ulike samfunn dyrker, og vurderer om de samlet gir et variert og næringsrikt kosthold. Dette er viktig fordi underernæring er et utbredt problem. Dersom et samfunn mangler planter som gir proteiner, vil de for eksempel få bønnefrø. 

For familiene som bor i dette samfunnet, er det også et problem at markedet ligger mange mil unna og at de får lav pris for grønnsakene de selger. Redd Barna jobber nå med å finne innkjøpere som kan komme dit de bor. Planen er at flere familier skal gå sammen om å selge grønnsaker som et kollektiv. Da vil de få bedre pris, som vil gi alle litt mer inntekt. 

I tillegg skal Redd Barna samarbeide med lokalsamfunnet om å utvikle alternative inntektskilder, som for eksempel honningproduksjon, som er mindre klimasensitivt enn tradisjonelt jordbruk. 

Samlet kan alle disse tiltakene gi store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Frø for framtida 

Carla har levd av jordbruk helt siden hun var 18 år. Hun ser ikke for seg et annet liv, selv om det har vært alt annet enn lett. Fordi hun tjener så lite, har hun ikke hatt råd til å sende barna på skolen samtidig. Da hun mistet alt etter flommen, gikk det ut over datteren på 16 år – som nå går hjemme i stedet for å være på skolen. 

Sammen med datteren og eldstesønnen begynner Carla å gå mot åkeren sin, som ligger rundt fire kilometer unna der de bor.

Sola steker, og det meste av vannet etter flommen har tørket opp. Nede ved elven begynner Carla å hakke groper i jorden. Her skal hun plante frøene som hun har fått av Redd Barna, som kan bli starten på et bedre liv. 

KLIMAPROSJEKTET LINK

Mosambik er et av Afrikas mest klimautsatte land og rammes stadig oftere av tørke, flom og sykloner. 

LINK-prosjektet startet opp i 2025 og skal vare i fem år. Det er finansiert av Det grønne klimafondet og blant andre Grieg Foundation og stiftelsen Dag Strand Nielsen og Familie.

Målet er å gjøre 500 000 mennesker bedre rustet til å håndtere tørke, flom og ekstreme værhendelser gjennom lokalt ledede klimatilpasningstiltak. Prosjektet er et samarbeid med myndighetene i landet. 

LINK skal kobles til den nasjonale ordningen for sosial beskyttelse for å nå de mest sårbare og klimautsatte menneskene i landet. Barn og unge skal også få opplæring i klima, beredskap og utvikling av grønne arbeidsplasser.