Trond meldte seg som frivillig i Redd Barna i 2020. Han er utdannet psykiatrisk sykepleier og har jobbet med barn og unge i store deler av yrkeslivet. Da hans egne barn ble voksne, ville han gjøre noe meningsfylt med tiden han hadde til overs.

 – Jeg kjente at jeg hadde mer å gi, og da jeg hørte at Redd Barna trengte frivillige til aktiviteter med barn og ungdom, følte jeg at det var midt i blinken. 

I Molde er han en del av en liten, fast gruppe frivillige som arrangerer aktiviteter én gang i måneden for familier som bor eller har bodd på krisesenter. Det er snakk om aktiviteter og opplevelser utenfor krisesenteret som mange ellers ikke ville hatt råd til.

– Hvis en alenemor med fem barn skal ta med barna på kino, blir det fort over tusen kroner. For mange er det rett og slett for dyrt. Derfor betyr det mye at vi kan bidra med dette tilbudet. Vi får ofte høre at både foreldre og barn gleder seg til neste gang.

For Trond er det viktig å bygge tillit hos barna slik at de kjenner seg trygge.

– Jeg setter meg alltid ned på huk når jeg skal snakke med dem. Jeg er ekstra bevisst på dette fordi jeg er mann. Mange av barna jeg møter har vært på krisesenter og kan ha hatt negative opplevelser med menn i hjemmet. 

Han skulle ønske de hadde kapasitet til å utvide aktivitetstilbudet.

 – Vi er en liten gjeng frivillige og er sårbare hvis noen blir syke. Det har skjedd før at vi har måttet avlyse, og det synes jeg er fryktelig trist. Blir vi flere, kan vi gjøre mer for barna.

Selv ønsker Trond å være frivillig i mange år framover, og han oppfordrer andre til å bli med på laget. 

 – Du gir litt av tiden din og får så mye tilbake. 

Rett etter at hun gikk ut av videregående, ble Victoria vervet av en venninne som var frivillig i Redd Barna. Venninnen var med på aktiviteter for flyktningbarn på Refstad transittmottak i Oslo, og det var der Victoria startet som frivillig i 2018. 

– Det var utrolig gøy, og det føltes bra å være med å skape gode minner for barna på mottaket. Jeg fikk også mange gode venner blant de andre frivillige. 

Victoria var der fast annenhver uke i to år, men så ble mottaket lagt ned. 

– Det største savnet var å ikke være med på lek med barna. Jeg følte jeg hadde mer å gi. 

I 2022 meldte Victoria seg som frivillig da det kom tusenvis av ukrainske flyktninger til Norge. Hun jobbet med aktiviteter
på ulike akuttmottak i Oslo og delte ansvaret for gjennomføringen med andre frivillige. I samme periode var hun også med på å etablere en aktivitetsgruppe for barn på det nasjonale ankomstsenteret i Råde, hvor hun også har hatt lederansvar gjennom flere år. 

– Å kunne starte som 18-åring og få stadig mer ansvar, er noe jeg har hatt stor nytte av ellers i livet. Det har vært utviklende for meg både personlig og karrieremessig. 

Victoria er utdannet jurist og jobber i dag i Datatilsynet, men hun er fortsatt med som frivillig på det nasjonale ankomstsenteret i Råde. 

Og hver gang hun er der, ser hun hvor viktig det er med slike aktiviteter for barn som nettopp har kommet til Norge og har opplevd mye vondt. 

– Noe av det fineste er når vi finner fram leker og spiller musikk fra en høyttaler og barna kommer løpende mot meg fordi de gleder seg til lek. Det betyr så mye å få lov til å være der for noen som trenger det. Jeg får mye mer tilbake enn det jeg gir. 

Anne har vært medlem i Redd Barna siden 70-tallet, og vært frivillig i over 14 år. I dag leder hun lokalgruppa i Skien og jobber aktivt for at nyankomne flyktningfamilier skal få et nettverk.

– Jeg hadde vært passivt medlem i veldig mange år. Da jeg ble spurt av lokalgruppa om å engasjere meg som frivillig, sa jeg ja med en gang. Jeg ønsket å gjøre en forskjell i lokalsamfunnet.

Anne, som jobbet som sykepleier fram til hun gikk av med pensjon for fem år siden, vier i dag mye av tiden sin på integreringsarbeid i Skien. Hun har vært engasjert i dette arbeidet lenge. I 2015, da et stort antall flyktninger kom til Norge, var hun med på å starte prosjektet Kulturvenn i samarbeid med Skien kommune.

– Målet er å koble norske og utenlandske familier. Det er utrolig meningsfullt å bidra til at mennesker får et nettverk og en tilhørighet. Jeg møter så mange fine mennesker. Det betyr mye å kunne være et kjent ansikt, noen som ser deg og sier hei. Mange kan føle seg usynlige i et nytt land.

Hun har ofte tenkt at det kunne vært henne som var i et fremmed land, uten å kjenne språket og kulturen. 

– Da ville jeg gjerne hatt noen der,  som så meg, brydde seg og kunne hjelpe meg med å finne ut av ting. 

For Anne handler frivilligheten om å bry seg om andre mennesker. 

– Det gir livet en dypere mening å vite at jeg gjør en forskjell for andre.

Hun håper også at hun kan være et godt eksempel for andre. 

– Du blir på en måte et forbilde for dem rundt deg. Hvis jeg kan bidra til at barnebarna mine får gode holdninger og selv ønsker å gi noe tilbake, da har jeg gjort noe riktig.

Marina flyttet fra Kroatia til Norge for to år siden og ble frivillig i Redd Barna i 2024. 

– Jeg ønsker å være sammen med barn og gjøre en forskjell i livene deres.

Det sterke engasjementet hun har for barn, skyldes egne opplevelser i barndommen.

– Jeg bodde på barnehjem de fem første årene av livet mitt, og vet derfor hvor viktig det er med omsorg og trygghet, også fra personer som ikke er barnets foreldre. Derfor er det veldig meningsfullt for meg å få barna jeg møter til å smile og føle seg trygge. 

Da Marina meldte seg som frivillig, sto hun uten jobb. For Marina ble engasjementet i Redd Barna både en inngang til arbeid med barn og en mulighet til å bli bedre i norsk. I dag jobber hun i barnehage.

– Jeg fant aktivitetene til Redd Barna på nettet og kom raskt i gang. Det ga meg verdifull erfaring og en sjanse til å øve på språket.

Aktivitetene hun er med på i Bergen, er en del av Redd Barnas gratistilbud rettet mot lavinntektsfamilier. 

– Menneskene som er med på aktivitetene har ofte dårlig råd. Jeg ser hvor mye det betyr for dem å være med barna sine, kose seg og leke. Vi får mange positive tilbakemeldinger, også fordi vi frivillige gir av tiden vår. 

Marina har vært med på alt fra ansiktsmaling og lek til større utflukter som gårdsbesøk og turer til trampolinepark.

– Aktivitetene våre er veldig populære, og ofte er det flere hundre påmeldte. Vi har ikke plass til å ta med alle hver gang, derfor arrangerer vi mange aktiviteter og utflukter gjennom året, slik at flest mulig får muligheten til å være med. 

Elin bor i Vadsø og jobber som lærer. Hun har vært frivillig i Redd Barna gjennom åtte år i flere norske byer.

– Jeg meldte meg som frivillig like etter at jeg startet på lærerstudiet i Tromsø. Det var fint å få lov til å bidra med noe i en ny by, og gi av min tid til noe som kunne bety noe for andre. Som student var det også en god måte å bli kjent med andre på. 

I Tromsø var hun med i en aktivitetsgruppe for minoritetsspråklige barneskoleelever.

– Vi gjorde mange hyggelige ting sammen med barna, som turer til lekeland og ulike fritidsaktiviteter. Jeg kunne se i øynene til barna hvor mye det betydde for dem. Det å introdusere barna for en fritidsaktivitet de ikke hadde prøvd før, og senere se dem på vei til aktiviteten på egen hånd med eget utstyr – det syntes jeg var skikkelig fint. 

Senere flyttet hun til Bergen for å studere videre, og fortsatte som frivillig der. Hun deltok blant annet i et aktivitetstilbud der nyankomne flyktningfamilier og norske familier ble kjent gjennom sosiale aktiviteter.

Erfaringene fra frivilligheten i Redd Barna påvirket veivalgene hennes videre.

 – Alt jeg lærte om integrering inspirerte meg til å ta videreutdanning i norsk som andrespråk. Nå jobber jeg med norskopplæring for minoritetsspråklige elever i Vadsø.

For Elin handler integrering først og fremst om å bli inkludert i fellesskapet.

– Det var nok det som drev meg som frivillig. Jeg ønsket at barna skulle få kjenne på tilhørighet, selv om alt rundt dem var nytt og annerledes. 

Elin er fortsatt aktiv i Redd Barna, og sitter i dag i medlemsstyret. 

– Jeg kjenner på en sterk tilhørighet til organisasjonen, og jeg brenner for barns rettigheter.

Sinan flyktet fra Tyrkia til Norge i 2018. Den første tiden bodde han på et asylmottak i Kristiansand. Der så han med egne øyne hvordan livet på mottak påvirker både barn og foreldre. Etter kort tid bestemte han seg for å bli frivillig.

– Jeg møtte mange familier som savnet støtte, trygghet og noe hyggelig å gjøre sammen med barna. Jeg ønsket å bruke mine egne erfaringer og min forståelse til å gi noe tilbake. 

Han begynte som frivillig mens han fortsatt bodde på mottaket. 

– Jeg snakket ikke norsk en gang, men fikk god hjelp av dem som jobbet i Redd Barna. Etter noen måneder følte jeg meg tryggere. Det betydde mye å kunne bidra, og ikke bare motta hjelp.

Sinan har bakgrunn som sosiallærer og har jobbet med barn og unge i mange år. Erfaringene, både fra arbeidet sitt og fra tiden som asylsøker, bruker han i møte med familiene.

– Jeg vet hvor viktig trygghet og fellesskap er for barna. Når jeg ser at de leker og ler, uten å tenke på alt det vanskelige rundt seg, kjenner jeg at dette er det beste jeg kan bidra med.

Han er opptatt av å være en trygg voksen for barna.

 – Det betyr mye å være en person barna stoler på. Når de ser at jeg er der for dem, skaper det en forbindelse. Kanskje blir verden litt tryggere og litt hyggeligere.

For Sinan er frivilligheten blitt en viktig del av livet, og han er glad for at mange benytter seg av frivillighetstilbudet i Kristiansand. 

– Når jeg ser hvor mange som dukker opp på tilbudene våre, får jeg noen ganger tårer i øynene. Jeg vet at deltakerne har det fint – uten stress, uten bekymringer. Bare glede.