BARNA SOM IKKE FÅR FRED

– Natt til 2. mars våknet jeg og befolkningen i Beirut av noen vanvittige smell. Jeg så en mørk sky som steg opp over de sørlige bydelene.

Nora Ingdal hadde bare vært noen uker i Libanon da USA og Israel gikk til angrep mot Iran. Som ny sjef for landkontoret i Libanon hadde hun brukt den første tiden på å bli kjent med kollegene sine og få oversikt over hvilken nødhjelpsberedskap Redd Barna hadde om en ny krise skulle oppstå. 

Helt siden høsten 2023 har sivilbefolkningen i Libanon levd med voldsomme og gjentatte bombeangrep, og Ingdal visste at våpenhvilen mellom Hizbollah og Israel fra november 2024 var skjør. Hun var forberedt på det verste, men det som skjedde i Iran hadde hun selvsagt ikke forutsett.

Angrepet mot Iran og drapet på Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, sendte sjokkbølger gjennom Libanon. For den Iran-støttede bevegelsen Hizbollah var det en klar rød linje, og militsen svarte med rakettangrep mot Israel. Kort tid etter ble Beirut og flere andre steder i Libanon rammet av massive israelske flyangrep. 

RASK RESPONS 

Dagen etter de første bombeangrepene var Redd Barna i full gang med nødhjelpsresponsen og hjalp fordrevne familier og barn som flyktet fra bombene. 

I dagene som fulgte intensiverte Israel luftangrepene både mot Beirut, Sør-Libanon og Bekaadalen, som ligger øst i landet. Etter to uker med massiv bombing var mer enn én million mennesker fordrevet fra sine hjem. Det tilsvarer rundt 20 prosent av befolkningen. Krisen var derfor enorm, og de aller fleste søkte tilflukt i Beirut. 

Ingdal forteller at teamene hennes nærmest jobbet døgnet rundt for å hjelpe fordrevne familier og barn som hadde flyktet fra alt de eide. Det ble delt ut vann, madrasser, tepper, puter, babyutstyr, hygienepakker og mye annet. Redd Barna bidro også til at de midlertidige mottakssentrene fikk toaletter, dusjer og stabil vannforsyning. 

RETRAUMATISERT

Mange av familiene som nå trenger hjelp, har flyktet med barna sine flere ganger de siste årene. Til Redd Barna forteller foreldrene om barn som skvetter av den minste lyd, og som spør om de blir bombet når de hører fly. De forteller om barn som gråter om natta og sliter med å sove – og som savner vennene sine, klassekameratene og livet de hadde før konflikten eskalerte.

For Redd Barna er det viktig å gi både barna og foreldrene trygghet og omsorg. På mottakssentrene har vi team på plass som leker med barna og hjelper dem med å bearbeide vonde opplevelser.

– Dette er barnesentrert nødhjelp i praksis. Våre sosialarbeidere gir psykologisk førstehjelp og skaper trygge rom der barna kan leke, være sammen og kjenne på normalitet igjen. Det betyr veldig mye, sier Ingdal. 

Situasjonen i Beirut ble stadig mer alvorlig. Mottakssentrene ble raskt fulle, og mange måtte sove på gata, i biler, parker og provisoriske telt. Redd Barna sendte ut egne team som delte ut nødhjelp og kontantstøtte til familier som ikke hadde tak over hodet. Samtidig jobbet Ingdal og ledelsen tett med myndighetene for å finne trygge oppholdssteder til familiene som trengte et sted å bo. 

200 DREPTE BARN

Siden angrepene startet i begynnelsen av mars, er mer enn 200 barn drept, og tusenvis av hjem ødelagt. 

– Det er helt forferdelig, sier Ingdal, som har fordømt krigføringen på det sterkeste og krevd at krigens folkerett må opprettholdes. 

I midten av april framforhandlet USA en midlertidig våpenhvile mellom Israel og Hizbollah, men krigføringen tok ikke slutt. Mer enn fire barn ble i gjennomsnitt drept eller skadet hver dag i løpet av de første 25 dagene av den midlertidige våpenhvilen.

Uansett hva som skjer videre, vil flere hundre tusen mennesker trenge hjelp i lang tid framover. Store jordbruksområder i Sør-Libanon er ødelagt, og det påvirker matforsyningene. Fram mot august er det ventet at ett av fem barn vil rammes av sult, med mindre krigshandlingene stanser og folk får vende tilbake til sine gårder og hjem. 

I ukene og månedene framover skal Redd Barna styrke innsatsen der behovene er størst. Samtidig haster det med å få barna tilbake på skolen. Økonomisk kollaps, pandemi og år med krig og konflikt har ført til at svært mange barn knapt har hatt skolegang siden 2019. 

  – I Libanon har barna et seks år langt læringstap. Det vil si at en sjetteklassing har et læringsnivå som en førsteklassing, sier Ingdal, og legger til:

– Barna må få utdanning, og vi jobber nå tett med libanesiske myndigheter og FN for å få til det.

Det blir også viktig følge opp alle barna som er blitt skadet og lemlestet av bombing, og som har opplevd død og ødeleggelser på nært hold. 

– Vi skal trygge barn, gi psykisk førstehjelp og bygge barns motstandskraft, sier Ingdal.  

Hun understreker viktigheten av at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, nå stiller opp slik at Redd Barna og andre organisasjoner kan fortsette å hjelpe sivilbefolkningen i Libanon.

– Takket være FN-styrkene og norske humanitære organisasjoner, har Norge og Libanon lange vennskapsbånd, og vi håper på en fortsatt forutsigbar og langsiktig støtte.