BARNA SOM LEVER DER KLIMAET ENDRER SEG MEST

Idar ror den grønne plastjolla stødig over Raunsdalsvatnet. Den lille innsjøen som ligger 650 meter over havet, er omkranset av stupbratte fjellsider og fossefall. Ved enden av sjøen ser vi rett opp på Folgefonna, den tredje største isbreen i Norge.

Familien til Idar har en støl her som tilhører gården de driver nede ved Sørfjorden i Ullensvang kommune. Det er siste dag i høstferien når vi møter Idar, som er sammen med moren og lillebroren. De kom opp i regn og ruskevær, men i dag skinner sola – og det er vanskelig å tenke seg et mer idyllisk sted på jord.

Men dette er også et sted der det skjer dramatiske klimaendringer. Idar har ikke merket så mye selv, men moren har fortalt at isbreen var mye større da hun vokste opp. Da gikk breen langt nedover fjellsiden. I dag er det så vidt den bikker over kanten på toppen av fjellet.

Idar forteller at moren hadde tenkt å ta med ham og broren til Folgefonna sommerskisenter en dag. Nå er det antagelig for sent. På grunn av issmelting og stadig kortere sommerskisesonger, gikk selskapet som drev anlegget konkurs i fjor. Håpet var at noen andre skulle ta over, men siden anlegget ble stengt, har situasjonen forverret seg kraftig. Nå har flere av heismastene gått over ende og kollapset i smeltevannet. Og det som før var en liten dam nederst i bakken, er blitt til en innsjø.

Det som skjer med Folgefonna er et tydelig tegn på at klimaet er i endring, men Idar og de andre som bor her, merker det også på andre måter. Om våren har det alltid vært snø her oppe ved stølen, men i april i år var det helt bart. Det har de aldri opplevd før – og aldri har det blitt målt en høyere gjennomsnittstemperatur for denne måneden i Ullensvang.

Etter rekordvarmen i april, ble det kaldt. På gården til Idar fikk plommetrærne panikk og slapp kartene.

DET STORE SKREDET

Emma (13) bor like ved gården til Idar nede ved Sørfjorden. De går i samme klasse, og hver morgen tar de bussen på en rasutsatt vei for å komme seg til skolen. Det har gått bra, men begge har opplevd de voldsomme kreftene som settes i sving når noe løsner oppe i fjellsidene over veien.

Sammen med faren tar Emma oss med over hovedveien og opp i skogen der stupbratte fjell troner over oss. Vi klatrer over et gjerde. Litt etter står vi foran et enormt krater som strekker seg langt opp i lia. Det var her det holdt på å gå helt galt for to år siden.

I desember 2023 hadde det bøttet ned i flere dager. Vigleik Åkre var i gang med å grave ut en renne for å lede vannet vekk fra hovedveien da han hørte et enormt brak. Han så bare en svart vegg av masse komme mot seg. Like etter ble gravemaskinen slukt av raset. Rutene ble knust. Snø, jord, vann og is presset seg inn. Til VG uttalte han at gravemaskinen på 23 tonn ble kastet nedover som en tom vott. Åkre var sikker på at hans siste time var kommet. Utrolig nok kom han nærmest uskadet fra skredet.

Alt dette skjedde rett ved hjemmet til Emma. Senere viser hun oss en video som en nabo tok da det enorme skredet raste over veien og rett forbi husene. I bakgrunnen hører vi et lite barn som gråter.

DEN USIKRE SKOLEVEIEN

Neste morgen kommer Emma ut av huset halv åtte. Det er fortsatt mørkt, og fjorden ligger stille. Om litt kommer skolebussen. Emma begynte på ungdomsskolen i år. Det betyr enda lengre reisevei enn hun hadde før. Idar er også på bussen denne morgenen, og vi blir med på turen til skolen som tar litt over 20 minutter.

Da det enorme skredet gikk for to år siden, måtte både Emma og Idar være hjemme fra skolen i noen dager. Det samme skjedde i fjor da ekstremværet «Jacob» herjet i Ullensvang. Skoleveien ble stengt, en bro knakk, og det var flom mange steder i kommunen.

Sjansen er stor for at det også dette skoleåret kommer dager da de må være hjemme. Det trenger ikke nødvendigvis ha gått et ras for at det skal skje. Av og til er det nok at rasfaren vurderes som stor. Da får elevene beskjed fra skolen om å holde seg hjemme.

Emma og Idar går ikke rundt og er redde for at det skal gå et nytt ras, men de synes det er bekymringsfullt at klimaet på hjemstedet endrer seg så raskt.

VAR MED PÅ KLIMAPROSJEKT

I mai var Emma og Idar med på et klimaprosjekt i regi av Redd Barna. Prosjektet var et samarbeid med blant andre CICERO senter for klimaforskning og miljøagentene i Barnas klimapanel. I forbindelse med prosjektet besøkte Redd Barna en rekke skoler rundt om i landet og snakket med skoleelever om hvordan de opplever klimaendringene i hverdagen. Samtalene med elevene og forskningen som sier noe om hvordan barn og unge rammes av klimaendringene i Norge, er nå samlet i rapporten «Klimakrisen sett med barns øyne».

Både Idar og Emma syntes det var gøy og lærerikt å være med på prosjektet. Sammen med andre elever fra Ullensvang var de med på en workshop der de tegnet og fortalte om hvordan de merker klimaendringene gjennom ulike årstider. De snakket også om hvordan de ser for seg framtiden i et endret klima.

I en film som ble laget i forbindelse med prosjektet, uttalte Emma:

– Jeg er jo litt bekymret for at det kommer til å være helt annerledes her i framtiden. Det kommer til å gå mange flere ras. Isbreene kommer til å smelte vekk.

Mye tyder på at Emma får rett. Prognosene viser at store deler av Folgefonna vil være borte i løpet av dette århundret. Det er også ventet at skredfaren vil øke og at det blir mer nedbør og ekstremvær.

Emma liker dårlig at vintrene blir våtere og mildere.

– Jeg synes det er dumt at det blir mindre og mindre snø og is, sier 13-åringen, som elsker å stå på slalåm om vinteren.

SKREDSIKKER UNDERVISNING

I klimarapporten som Redd Barna lanserte etter sommerferien, etterlyser barn og unge mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for dem. Emma og Idar mener selv at de har fått god undervisning om temaet på skolen. De forteller også at de har fått en lærer som er brennende engasjert i klimaspørsmål etter at de begynte på ungdomsskolen.

– Han er veldig, veldig opptatt av klima. Altså, han har ikke TV og pleide å ro til skolen, sier Emma og smiler, før hun legger til:

– Men vi lærer mye i naturfag nå, og han tar oss med på turer i naturen.

Læreren de snakker om, heter Tore Bergum. Vi treffer ham på skolen til Emma og Idar, der han har jobbet i 28 år. I tillegg til å være lærer, er Bergum småbruker og aktiv i Miljøpartiet De Grønne. På skolen bruker han nærmiljøet aktivt når han underviser om klimaendringene.

– Ingen kan unngå å se at Folgefonna krymper. Vinteren er kortere. Det er mer regn, mer ekstremvær, flom og steinras.

Nå går bekkene ut over sine bredder året rundt, sier Bergum.

Han forteller at alle de fire hovedveiene inn til kommunesenteret Odda har vært stengt samtidig flere ganger de siste årene. På grunn av økende rasfare og mer ekstremvær, har skolen tatt grep for å sikre at elevene har noe å gjøre når de ikke kan dra til skolen.

– Vi har utviklet et hjemmeskoleregime fordi det skjer såpass ofte. Alle elever har et eget undervisningsopplegg som de kan bruke hjemme. Dette startet vi med i fjor, sier Bergum.

Når det gjelder spørsmålet om barn og unge lærer nok om klima, mener han i hvert fall at læreplanen – som beskriver hva elevene i skolen skal lære – legger til rette for det. Bergum peker på at bærekraftig utvikling er ett av skolens tre tverrfaglige hovedtemaer. Det innebærer at lærere i ulike fag skal gi elevene innsikt i klimaendringene og vise hvordan miljø, økonomi og sosiale forhold henger sammen. Bergum mener derfor at det er stort rom i skolen for å løfte spørsmål knyttet til klima og miljø.

I Redd Barna-rapporten går det også fram at barn og unge ønsker å bli involvert og hørt i klimaspørsmål. Samtidig viser Klimabarometeret at unge engasjerer seg mindre for klimasaken sammenlignet med tidligere år. Bergum tror det er mange årsaker til det.

– Nå ser vi en litt konservativ dreining blant unge. De som hadde klima som den viktigste saken sist, har den kanskje som nummer tre nå. Det handler om hva media fokuserer på og hva ledende politikere snakker om. Influensere har også mye å si, men jeg tror dette kan snu fort. Plutselig er det miljø og solidaritet som slår an igjen.

SMÅ STEDER, STORE SPØRSMÅL

Emma og Idar tror unge blir mer engasjert når de får mer kunnskap om klimaendringene og lærer mer om konsekvensene av global oppvarming og hvordan ting henger sammen. Men hvordan krisen skal løses er et stort og komplekst tema, og på spørsmål om hva de mener politikerne bør gjøre, svarer Idar:

– Husk at vi bare er 13 år!

Emma synes heller ikke det er lett å peke på løsninger. De snakker litt om miljøtiltak de mener blir for små og ubetydelige – som at det er kommet pappskjeer til yogurtbegrene – mens selve begerene fortsatt er i plast.

– Det kan gjøres noe som er litt større enn det, sier Emma, og legger til:

– Å fly er for eksempel veldig forurensende. Jeg vet ikke hva man skulle gjort, men man kan jo prøve å gjøre noe med det.

Det er blitt ettermiddag. Idar skal på fotballkamp, og Emma har fått besøk av en venninne. Før vi drar, snakker de litt om hva de liker best ved hjemstedet sitt. Voldsomme skred og dystre klimautsikter har ikke ført til at de vil flytte. Både Emma og Idar elsker nærheten til fjord og fjell og at de bor på et sted der alle kjenner alle. De trekker også fram én ting til:

– Her hjelper alle hverandre, sier Emma.

Det har hun og Idar erfart mange ganger – ikke minst når ras og uvær har rammet stedet der de bor.