DA REDD BARNA
KOM TIL BYGDA

I 1989 kom en ung kvinne fra Redd Barna til Lamjung i Nepal for å starte barnerettet samfunnsutvikling.  Det ble starten på et mangeårig krafttak for jenter og kvinner.

– Det som møtte meg var helt forferdelig, sier Sangeeta Shresta i dag.

Av Ellen Hofplass (tekst) og Inge Lie (foto)

Lamjung var den gangen et tilbakeliggende område i Nepal, og Sangeeta Shresta og medarbeiderne hennes møtte store utfordringer i fjellene nordvest for hovedstaden Katmandu.

–  Når vi nærmet oss et hus, sprang kvinnene inn i huset, og ingen torde snakke med oss. Slik var kvinnenes situasjon, forteller Shresta.

Hun forteller om kvinner som arbeidet i 18-20 timer av døgnet uten å tenke over at det var et problem. Og om menn som satt sammen ute og pratet, spilte kort og drakk alkohol – og bestemte alt. Foreldrene hadde lite kunnskap om barns behov.

Barnas situasjon var kritisk

– Barnas situasjon var ille, forteller Shresta.

– Jentene gikk ikke på skolen, og seks av ti barn var feilernærte og altfor tynne. Folk hadde ikke tilgang til rent drikkevann, toaletter var ukjent  og folk kastet søppel overalt. Skolene var i dårlig forfatning, klasserommet var som regel bare et lite rom uten pulter eller tavle og lærernes undervisning var av dårlig kvalitet....

Sangeeta minnes hvor tøft det var å ta tak i alt dette.

– Å skape tillit tar tid!

En gruppe mennesker ute.

Dette er staben som kom gående opp den bratte stien til Bharate. Sangeetha Shersta i midten var lederen - en uredd kvinne med klare ideer. Hennes utgangspunkt var enkelt:

"Nøkkelen til varige endringer er å arbeide med folk og ikke for dem!"

Shresta startet med å forklare folk hva målet med prosjektet var, og hvordan Redd Barna arbeidet.

– Vi snakket om hva barn trenger, slik at alle fikk kunnskap og økt bevissthet. Vi skapte en god atmosfære som vi kunne bygge videre på, husker Shresta.

– Nøkkelen til varige endringer er å arbeide med folk og ikke for dem. Det tok oss 6-7 måneder å komme dit, forteller hun. – Vi besøkte landsbyer dag og natt, og vi diskuterte med folk. Etter hvert kunne vi sette i gang aktiviteter.  Slik var det i begynnelsen.

Så startet arbeidet.

Krafttak for jenter

Det første Redd Barna gjorde, var å sette i gang chelibeti-klasser for unge jenter. Her kunne de ta igjen tapt skolegang og så fortsette på vanlig skole.

En gruppe jenter sitter i halvsirkel og får undervisning.

Men det viste seg at når jentene begynte på skolen, så møtte de ikke fram regelmessig.

– Vi måtte ha en rekke diskusjonsmøter for å bevisstgjøre foreldrene om barns rett til utdanning. Lærerne på skolene fikk også opplæring i mer barnevennlige undervisningsmetoder og lærte å bruke lek og historiefortelling i undervisningen, forteller Shresta.

Barneklubber – på barns premisser

Barna fikk komme sammen, være barn, leke og diskutere. De lærte å ta ordet, si hva de mente og slik opparbeide selvtillit. De gjorde også en innsats i bygda, som å holde den fri for søppel.

En stor gruppe barn hører på en litt eldre jente.

Shresta satte også i gang barn-til-barn-grupper, der barna selv drev ulike aktiviteter. Barna fikk et pustehull der de fikk være barn, leke, diskutere og også gjøre en innsats i bygda, som å holde den fri for søppel. Barna hadde tidligere alltid måttet hjelpe til hjemme og ikke hatt tid til noe annet.

Disse barn-til-barn-gruppene ble forløperen til barneklubbene, som i dag finnes over hele landet.  

– Barn er fantastiske! De er så kreative; de kan organisere og utvikle ting, de trenger bare litt støtte for å holde ting i gang, sier Shresta entusiastisk.

En stille kvinnerevolusjon

«Før levde vi som papegøyer i bur. Nå er vi fri!», sa en ung            kvinne på et kvinnemøte i 1997 - og takket Redd Barna for friheten.

En gruppe kvinner ser fornøyd ut.

Kvinnene hadde ingen stemme da Redd Barna kom til bygda. Det var mennene som bestemte alt. Redd Barna begynte å bevisstgjøre kvinnene, som organiserte seg i egne kvinnegrupper.

I 1990 ble Women's Self Help Center (WSHC) etablert i Lamjung. Denne kvinneorganisasjonen ble etter hvert i stand til å holde i styre og stell. 

– Jeg sørget for at de fikk opplæring i saker de måtte kunne noe om, som planlegging og ledelse. Disse kvinnene var fra grasrota og trengte mange innspill for å utvikle seg, forteller Shresta.

I 1997 ble WSHC Redd Barnas partnerorganisasjon og tok over arbeidet i Redd Barnas prosjektområde.

Skolen – bygdas  stolthet

Redd Barna finansierte skolen i Bharate med TV-aksjonsmidler fra 1990. Hele bygda var med på å bygge skolen på dugnad.

Barn foran et skolebygg.

– Da skolen i Bharate sto ferdig i 1996, var dette den mest lovpriste skolebygningen i hele Lamjung, sier viserektor Rihi Ram Adhikari.

Redd Barna finansierte den nye skolen, og hele bygda var med på å bygge den opp på dugnad. Små og store bar tunge steiner fra et elveleie til byggingen.

Den nye skolen skapte en ny bevissthet i bygda om at barn skal gå på skolen og at utdanning er viktig, sier viserektor Adhikari.

Bedre kvalitet på alt

Da skolen sto ferdig, økte antall barn som kom på skolen, og på det meste hadde skolen rundt 450 elever.

– Kvaliteten på undervisningen ble også bedre, sier Adhikari, – Vi fikk nye pulter og utstyr på skolen, bøker og skolemateriell. Og lærerne fikk opplæring i barnevennlig undervisning. Dessuten fikk de små barna barnehager og en bedre skolestart. Alt dette var et resultat av Redd Barnas arbeid. Redd Barna bidro til drastiske forandringer i hvordan vi tenkte og hvordan vi så på utvikling og utdanning.

Andre aktiviteter Redd Barna bidro med

Menn bærer tunge vannledninger.

RENT VANN

Med Redd Barnas hjelp fikk folk rent drikkevann, noe de fortsatt verdsetter høyt. Det tunge arbeidet med å bære vannledningene opp stupbratte skråninger og lage drikkevannsystemet sørget folk for selv.

En kvinne holder en plakat og underviser i helse.

HELSEUNDERVISNING

Enkle undervisningsmetoder for å lære folk å ta vare på egen og barns helse, riktig ernæring, god hygiene m.m.

Barn legger puzzlespill.

BARNEHAGER

Redd Barna etablerte barnehager, drevet av kvinnene i landsbyene. Barnehagen stimulerte barns utvikling og ga dem en bedre skolestart, mens mødrene fikk litt fritid for første gang.

  • 1989 – Redd Barna startet barnerettet samfunnsutvikling i seks bygder i distriktet. En av dem var Bharate.Arbeidet med kvinner og barns rettigheter, utdanning, helse, ernæring, rent drikkevann, inntektsskapende arbeid, tiltak mot avskoging og jorderosjon m.m.
  • 1990 – En gruppe kvinner etablerte Women's Self Help Center (WSHC) for å høyne kvinnenes status i samfunnet for å kunne bedre barnas situasjon.
  • I 1997 var det i prosjektområdet rundt 70 foreldregrupper, manns- og kvinnergrupper, 30 barn til barn-grupper, 8 barnehager, kooperativ, læreropplæring og en rekke andre aktiviteter.
  • Fra 1997 tok Women's Self Help Center over arbeidet og ble Redd Barnas partner. Utvidet arbeidet til nye bygdesamfunn med Redd Barnas støtte fram til 2009. De la vekt på å styrke kvinnene, barns rettigheter, barneklubber og utdanning.

Tiltakene var mange. Barn med funksjonsnedsettelser får hjelp og entusiasmen er stor disse årene.

Men hva sitter igjen? Hva fikk folk ut av årene med Redd Barna i Lamjung? Har det gitt varige resultater?

Vi stilte spørsmålet til ulike folk - mer enn 20 år etter at kvinnegruppa i landsbyen tok over Redd Barnas arbeid.



ÅPNET ØYNENE VÅRE!

«Redd Barna etterlot seg drikkevanns-systemet, veien og barneklubben. Men det viktigste var at de åpnet øynene våre og bevisstheten vår og ga oss ny kunnskap.»

SITA ADHIKARI
Tidligere chelibeti-lærer i Bharate
 

Portrett av eldre kvinne.



Å BLI UAVHENGIG!

«Redd Barna påvirket og endret livet mitt. Det eneste kvinnene i bygda visste om, var husarbeid, gårdsarbeid og arbeid med geitene – og så giftet de seg. Da Redd Barna kom, begynte de å tenke på et uavhengig liv, skolegang, barns rettigheter... Så det var Redd Barna som hjalp meg å forstå at det var viktig at jeg ble uavhengig.»
 

SHOVA DHUNGANA(35)
Gründer/sydame og mor, gikk på skole i Bharate
 

Portrett av ung kvinne.

LÆRTE Å SKRIVE!

«Jeg gikk på kveldsskolen for oss voksne kvinner fordi jeg ønsket å lære å skrive navnet mitt og skrive brev.  Når jeg nå får pensjonen min fra det offentlige, så behøver jeg ikke stemple med tommelen, men kan skrive under med mitt eget navn. Og jeg kan også tallene.»
 

CHANDRA PARAJULI
Bestemor og bonde
 

Portrett av eldre kvinne.

SLUTT PÅ DISKRIMINERING!

«Det viktigste Redd Barna etterlot seg, er nok at de fikk slutt på diskrimineringen av kvinner og jenter. De bevisstgjorde kvinnene om deres rettigheter og om hvor viktig utdanning er. Og hver gang vi går til skolen, husker vi Redd Barna som gjorde ny skole mulig.
Vi har også fremdeles drikkevanns-systemet Redd Barna ordnet, som ga oss springvann. Og de innførte skikken med å gå på toalettet. Så Redd Barna har hatt stor betydning i dette området.»
 
 

SITA ADHIKARI
Frivillig helsearbeider i 19 år
 

Portrett av eldre kvinne

LÆRTE LEDELSE!

«Barneklubben! Det var der jeg lærte om ledelse. Jeg var så sjenert, torde knapt å snakke foran noen få personer. Men i dag kan jeg stå foran mange mennesker og tale uten sjenanse. Jeg hadde ikke klart det uten den treningen jeg fikk i barneklubben. Nå blir jeg ofte valgt til leder i ulike sammenhenger, så jeg takker Redd Barna for å ha bidratt til at jeg er den personen jeg er i dag.»

ANIL ADHIKARI
Lærer, Shree Suryadaya Secondary School, Bharate

Portrett av mann.

Sangeeta – en legende

Sangeeta Shresta har selv satt spor etter seg. Etter tjue år lyser fremdeles folks ansikter opp når navnet hennes
blir nevnt.

Portrett av kvinne.

De kaller henne respektfullt for «didi Sangeeta» («søster Sangeeta»). Den lille, entusiastiske og taleføre kvinnen klarte å vinne folks tillit og respekt, skapte gode relasjoner og fikk dem til å samarbeide for å skape endringer for kvinnene, barna – og mennene.