Susmita er syv år gammel og går i andre klasse på den lokale skolen i en liten landsby som ligger i den midtvestre delen av Nepal. Det er bare 12 familier som bor i landsbyen, og her bor Susmita sammen med foreldrene og fire søsken.
Susmita elsker å gå på skolen og lære nye ting. Hun har ikke ett spesielt favorittfag, men liker godt timene hvor de lærer nepali, som er det offisielle språket av over 100 forskjellige språk og dialekter i Nepal. Når Susmita ikke er på skolen eller gjør lekser, må hun ofte hjelpe moren med forskjellige oppgaver hjemme.
Men selv for en travel jente i Nepal, blir det tid til lek. Susmita liker å være sammen med vennene sine, og da spiller de forskjellige spill og leker med leker som de har laget selv av leire.
Den store familien deler et enkelt hus som er bygget av leire og stein. Huset har fire rom, men ikke innlagt strøm og vann. Hver dag bruker familien minst 30 minutter på å hente vann i brønnen som hele landsbyen deler på. Det finnes ingen helsetjenester i landsbyen, og hvis noen i familien blir syke tar det en time å gå til nærmeste helsestasjon.
Som de fleste andre i landsbyen lever Susmita og familien i ekstrem fattigdom. Faren jobber som dagarbeider i landsbyen og tar de jobbene han kan få. Moren passer hjemmet og husdyrene som familien har. Familien har for øyeblikket 10 geiter, to okser og tre høner. I tillegg har familien et lite stykke med jord hvor de dyrker grønnsaker og korn. Men det er ikke nok til å brødfø familien. Susmitas far må derfor med jevne mellomrom dra til India i lange perioder for å tjene penger slik at familien kan overleve.