FAKTA OM MOBBING

Mobbing i barnehagen og på skolen må tas på alvor og barn skal ha rett til en trygg hverdag hvor de opplever at de er en del av et fellesskap og hvor de voksne lærer barna å invitere hverandre med i lek og stå opp imot mobbing.

Det er svært viktig at de voksne ikke bagatelliserer hva barn opplever som krenkelser og mobbing, fordi det er alltid barns subjektive opplevelse som skal legges vekt på, og ikke om barnehagen eller skolen oppfatter det som mobbing eller ikke. Det er de voksnes ansvar å stoppe mobbing når de oppdager det.

Elever er pliktet til å gå grunnopplæringen og har ikke ett valg til å avstå. Det er viktig at elever mestrer skolehverdagen og at de opplever skolen som et trygt sted å være. Elevundersøkelsen fra 2016 viste at hele 6,3 prosent av elevene ble mobbet av medelever, voksne på skolen eller digitalt av medelever, to til tre ganger i måneden eller oftere.  Forskning og rapporter fra praksisfeltet har over mange år vist at skolene ikke ivaretar elevenes rett til et godt skolemiljø og at elevers opplevelse av mobbing ofte ikke blir tatt på alvor.  Mobbing har alvorlige konsekvenser for de som blir rammet; barn som blir mobbet sliter ofte med å prestere på skolen og får ofte helserelaterte plager, som kan vedvare i lang tid etter mobbing og som kan føre til at de dropper ut av skolen.  Derfor er det å sikre elevene et trygt, godt og inkluderende skolemiljø en forutsetning for å kunne oppfylle barns rett til utdanning, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 28.

For å skille mobbing fra krenkelser og erting, snakker vi ofte om tre kjennetegn ved mobbing:

  • Mobbing er en vond handling mot et offer, som utføres av en eller flere sammen.
  • Mobbing gjentas og foregår over tid.
  • Mobbing retter seg mot en som ikke klarer å forsvare seg, og det er derfor et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som mobber, og den som blir mobbet.


Mobbing skjer ofte ikke fordi noen er sinte på dem de mobber, men fordi mobbere oppsøker andre for å få ut aggresjon og sinne, og fordi de opplever en tilfredsstillelse ved å utøve makt overfor en annen eller føler en form for tilhørighet hvis flere er sammen om å mobbe.

Ofte er det andre elever som ser hva som skjer, som tilskuere, uten at de griper inn eller melder ifra til en voksen om det som skjer.

Mobbing blir dessverre fort en vane både for de som mobber, og den som mobbes, og derfor er det ekstra vanskelig for et barn å komme seg ut av det uten hjelp fra voksne.

Det finnes mange former for mobbing:

  • verbal (eksempel: bruk av kallenavn)
  • sosial (eksempel: den eneste som ikke inviteres til bursdag)
  • materiell (eksempel: få ødelagt klær og eiendeler)
  • psykisk (eksempel: å bli truet eller tvunget til å gjøre noe)
  • fysisk (eksempel: å bli slått eller sparket)
  • digital (eksempel: å bli hengt ut på nett)

 

Symptomer på mobbing

For å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing er det viktig å kunne gjenkjenne symptomer på mobbing. Barn som har blitt mobbet eller blir mobbet, kan:

  • slite med angst og depresjon
  • føle tristhet og fravær av glede
  • føle seg ensomme og utenfor fellesskapet
  • miste matlysten
  • få psykosomatiske problemer som hodepine, magesmerter, ryggsmerter, kvalme, anspenthet og søvnproblemer
  • utvikle et negativt selvbilde fordi de tror det er noe galt med dem siden de blir mobbet
  • miste gleden over aktiviteter som de likte tidligere
  • oppleve stress og dårlig konsentrasjon i timene
  • utvikle en tendens til å isolere seg fra sosiale arenaer
  • få problemer med å danne og beholde relasjoner i fremtiden
  • prestere dårlig på skolen, utvikle skolevegring og i verste fall slutte på skolen
  • utvikle atferdsproblemer, utføre selvskading eller havne i rusmiddelbruk
  • i ytterste konsekvens selvmordsforsøk

 

Hvordan forebygge skadevirkninger av mobbing

  • Være bevisst på at mobbing og andre former for aggressiv atferd fra jevnaldrende kan gi alvorlige psykiske helseplager og redusert livskvalitet.
  • Gripe inn så tidlig som mulig ved mistanke om mobbing.
  • Være oppmerksom på at noen barn er både mobber og offer.
  • Være oppmerksom på at barn kan reagere på mobbing på svært ulike måter.
  • Følge opp mobbeofre etter at mobbingen er avsluttet, for å unngå at eventuelle psykiske problemer forverres.
  • Være spesielt oppmerksom på elever som er ensomme og har få venner.
  • Gi støtte til mobbeofre slik at selvtilliten kan økes, og slik at de får hjelp til selvhevdelse.
  • Ha tilstrekkelig tilgang til helsepersonell – helsesøster, skolelege og skolepsykolog

Tips! Vis til Utdanningsdirektoratets nettside www.nullmobbing.no på ukeplaner og i skriv til foreldre, så elever og foreldre får kunnskap om hva mobbing er og hvordan mobbing kan forebygges og stoppes. 

 

Kilder:

www.udir.no/elevundersokelsen2016
barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/10/Barnehøring-Djupedal.pdf
Eriksen, I. M. og Lyng, S. T.: Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. NOVA-rapport (2015). www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe
laringsmiljosenteret.uis.no/mobbing/hva-er-mobbing/
www.fug.no/mobbing
Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger, Læringsmiljøsenteret: helsedirektoratet.no/Documents/Psykisk%20helse/a-bli-utsatt-for-mobbing---en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf