Tilbake til forsiden
Postet 29.10.2015    |   Kategorier: Barns rettigheter

Uansvarlig, uklokt og skammelig

Sammen med Malala, Paven og president Barack Obama, sto statsminister Erna Solberg på talerstolen i FN i september. Her forpliktet hun Norge til å ta sin del av oppdraget med å utrydde all ekstrem fattigdom og bidra til en mer rettferdig og trygg verden innen 2030.

Blogginnlegg

Norge har til og med ledet en årelang FN-prosess med å finne penger til nettopp dette, kalt finansiering for utvikling. Noen uker senere ser det ut til at regjeringen vil foreslå det største kuttet på bistanden noensinne, for å finansiere utgifter i Norge. Regjeringen, som sitter på toppen av den globale kransekaka sammen med oss andre, vil stramme inn pengesekken når verden trenger oss som mest. Det er ikke bare uklokt og kortsiktig tenkt, men uansvarlig politisk lederskap.

I regjeringens opprinnelige statsbudsjett er det lagt opp til å bruke 1.9 milliarder av bistandsbudsjettet på flyktningtiltak i Norge. Dette tilsvarer 5.7 % av all den norske bistanden. I lekkasjene vi hører i dag vil regjeringen bruke ytterligere 4 milliarder, da er vi oppe i 17.6 % av den totale bistanden. Mener virkelig norske politikere at Norge skal bli det største mottakslandet for norsk bistand? Norge!

* Regjeringens forslag til statsbudsjett som framlagt 7. oktober.
** Lekkasjer fra tilleggsproposisjon antyder at ytterlige 4 milliarder kr vil tas fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge.

Vi lever i en verden i ubalanse. Kutter man ytterlige i bistandsbudsjettet nå, vil dette få dramatiske konsekvenser. Er det et slikt signal Norge nå vil sende til Europa og resten av verden?

Å kutte i den langsiktige bistanden er uklokt. Og det er stikk i strid med regjerningens ønske om å tenke langsiktig og forebygge framtidige flyktningkriser. Norsk bistand bidrar til nettopp dette. Gjennom utdanning, bygging av helsesystemer og hjelp til de som kjemper for demokrati og mot økonomisk kriminalitet, bidrar norsk bistand til å bygge sterke samfunn og bygge ned det som nå tvinger millioner av mennesker på flukt.

Vil for eksempel Norge kutte støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere som jobber for mer rettferdig fordeling og mot myndigheters maktmisbruk i land som for eksempel Angola, Uganda og Zimbabwe? Eller støtten til skoleprosjekter i Malawi som har fått tusenvis av jenter til å fullføre utdanning? I så fall vil man ikke bare fjerne disse menneskenes håp for en bedre fremtid, men kan også føre til at enda flere vil søke hjelp og beskyttelse her i Norge på lengre sikt.

Vi står ved et historisk veivalg. Skal 2015 bli året da Norge ikke lenger viser verden viktigheten av internasjonal solidaritet og klokt politisk lederskap? Året vi lovet å dele av vår rikdom med verdens fattige, men dro hjem og gjorde det motsatte. Jeg håper jeg tar feil. Svaret får vi i morgen.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym