Tilbake til forsiden
Postet 14.09.2017    |   Kategorier: Utdanning

Tanker fra en flyktningleir i Uganda

I dag er det ca. 2 millioner mennesker som har flyktet fra Sør Sudan siden krigen brøt ut i slutten av 2013. Nesten halvparten, hvor majoriteten er kvinner og barn, har flyktet til Uganda. Ca 100.000 befinner seg i flyktningleieren jeg er i nå

Blogginnlegg

Foto: Save the Children

Barn på flukt er først og fremst barn. Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent!

Jeg må være verdens heldigste som har tatt min egen utdanning for gitt, som en selvfølge. Jeg tar nå en mastergrad som har ført meg hit jeg er i dag, i nord-vest Uganda. Jeg tar feltarbeidet til masteroppgaven min i en flyktningleir hvor fokuset mitt er på utdanning. Situasjonen for disse flyktningene er en helt annen enn hva jeg er så privilegert å ha hjemme i Norge.

I dag er det ca 2 millioner mennesker som har flyktet fra Sør Sudan siden krigen brøt ut i slutten av 2013. Nesten halvparten, hvor majoriteten er kvinner og barn, har flyktet til Uganda. Ca 100.000 befinner seg i flyktningleieren jeg er i nå.

Uganda har fått mye ros internasjonalt, for sin åpen-dør-politikk ovenfor flyktninger. Her blir flyktninger gitt land og materiell til husbygging, retten til å bevege seg fritt i landet, retten til å jobbe og ikke minst retten til å gå på skole. Noen har til og med gått så langt som å kåre Uganda til verdens beste land å være flyktning i. Dette er mye mulig, men for utdanning etter barneskole er ikke situasjonen like rosenrød.

På verdensbasis i dag er det bare omtrent 22 % av flyktningsungdommer som får skolegang etter barneskole, og situasjonen i Uganda er langt ifra noe bedre. UNICEF har estimert at halvparten av alle flyktninger fra Sør Sudan er barn mellom 3 og 17 år. Da er det urovekkende at i leiren jeg befinner meg i er det kun to ungdomskoler, med tilsammen 598 elever. Veien hit har ikke vært lett, og veien videre vil også stadig være en kamp, både for de som er i skolen og de tusenvis av barna som faller utenfor.
De praktiske utfordringene ungene som får utdanning møter på er ikke få. Mange har gått glipp av utdanning i hjemlandet grunnet krig og intern flukt, noe som fører til at de enten studerer på et nivå mye lavere enn hva deres alder tilsier, eller dropper ut helt for å hjelpe til i husholdningen. Det alvorlige omfanget av krigen har også ført til at mange flykter uten sine personlige eiendeler, inkludert skolepapirer. Dette er et stort problem i Uganda, siden myndighetene krever dokumentasjon for å starte utdanningen. Mange av elevene studerer derfor ulovlig grunnet mangel på dokumentasjon. Dette betyr at elevene ikke får sitte til avsluttende eksamen, og at deres år i skolen vil være ugyldige. Mange velger allikevel og fullføre så mange år som mulig, da dette både holder dem borte fra gata og gir dem en trygg plass og være, samtidig som de får verdifull kunnskap og erfaring.

I Norge har jeg fått gå alle år på skolen gratis, mens hver elev her må betale betydelige summer for utdanning. Offentlig skole er gratis for alle flyktninger, men her må man langt utenfor leirene for å finne dem, og kvaliteten er ofte så dårlig at elever går ut av skolen uten grunnleggende lese og skriveferdigheter. I leirene jobber organisasjoner på spreng for alle barn og mange bidrar med støtte av skolepenger. Dessverre vil ikke de barna uten godkjent dokumentasjon få støtte, ei heller de barna som har forsørger med inntekt, uansett hvor lav denne er. Mangel på internasjonal bistand og penger fører også dessverre til at det ikke blir bygd nok skoler, kjøpt nok materiell eller ansatt nok lærere, noe som både senker tilbudet om skole og også kvaliteten.

Mens jeg har fått fullført utdanning helt fra barneskole opp til universitet uten bekymringer om krig og konflikt, uten frykt for eget liv og uten traumer og stress, er situasjonen en helt annen for de fleste barna her nede. De barna som går på ungdomskolene her er ikke bare hindret av de utallige praktiske utfordringene de møter på som flyktninger, men også de psykiske. Mange av ungdommene har sett sine nærmeste bli drept, voldtatt og torturert, deres eiendeler og hjem brent og opplevd både vold og misbruk under selve flukten. Disse opplevelsene påvirker hele deres liv og deres hverdag på skolen. Det er vanskelig å konsentrere seg på skolen når hode er fullt av tanker, bilder og minner, som både minner om det livet man en gang hadde og hvordan det brått ble revet fra dem. Det er ikke lett å ha en god skolehverdag når redsel, frykt og usikkerhet forfølger dem.

For meg betydde skolen venner, lek og moro da jeg var ung. Her betyr skole trygghet, bedre helse og overlevelse. Skolen er avgjørende for at barna skal få oppleve en normal hverdag, for å bearbeide vonde minner og å lege sine sår. Utdanning gir ferdigheter og kunnskaper som hjelper barna til å komme videre i livet og til å bygge sin fremtid. For barna her betyr skolen en hverdag uten for mye arbeid, en barndom uten tvangsgifting og ungdomstid uten tidlig graviditet.
For at skolen skal kunne gjøre nettopp dette, skape trygghet og et håp for fremtiden, så trengs det mer internasjonal bistand og høyere fokus på utdanning, for alle barn, i alle aldre. For mange barn blir ikke barndommen deres bare satt på vent, den blir tatt fra dem. Dette er hva privilegerte, heldige meg så smertelig får være vitne til her hvor jeg er nå.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym