Tilbake til forsiden
Postet 08.03.2016    |   Kategorier: Nødhjelp

Tanken på de syriske barna får meg til å fortsette

Ahmad Baroudi er internasjonale Redd Barnas kommunikasjonsrådgiver i Syria. Hans bilder av barn som er rammet av den fem år lange krigen har blitt trykket over hele verden. I likhet med tusenvis av syrere flyktet Ahmad til Libanon i 2013 på grunn av volden i hjemlandet. Her forteller han sin gripende historie gjennom ord og bilder.

Blogginnlegg

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Jeg forsto etter hvert at barn speiler sine omgivelser. De er ærlige og liketil, de prøver aldri å late som eller gjemme sine følelser, og de er langt flinkere enn voksne til å uttrykke seg. Et enkeltportrett av et barn har mer verdi enn tusen rapporter. Deres følelser er ekte, og deres øyne kan knytte bånd og fortelle historier selv til dem som ikke har noen kunnskap om deres bakgrunn.

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Samtidig er det morsomt å jobbe med barn, og det gir meg inspirasjon. Ingen av oss voksne er i nærheten av å klare å tilpasse oss forandringene som krigen medfører. Barn er mestre i annerledes tenkning, de overrasker med sine evner til å tenke nytt og finne kreative løsninger på problemene de står overfor. Jeg anser meg selv som heldig som får jobbe med barn.

Omar, 12, er mannen i huset

Barns historier er ofte gripende. Omar, 12, fortalte meg at han nå er mannen i huset og må forsørge familien. Jeg traff ham på et marked for diesel-salg nordøst i Syria. Markedet hadde et dårlig rykte og jeg forsto med en gang hvorfor. Tankbilene kom østfra med råolje, som ble raffinert på markedet og fordelt videre til landsbyer og byer i nærheten. Prosessen var svært primitiv. Et bål ble tent under svære kar av råolje og på et tidspunkt skilles dieselen og bensin. Opp av denne blandingen står massive gasser som gjør det hele svært farlig, både for branner og for de som puster inn luften. De giftige avgassene forårsaker pustebesvær for alle, både dem som bruker diesel til oppvarming, og selvfølgelig for dem som jobber på markedet.

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

På dette markedet traff jeg Omar, en tolv år gammel gutt som hadde jobbet der i en måned. Vi snakket litt sammen mens han samlet inn drivstoff som lå på bakken med en svamp og bøtte. Han fortsatte å jobbe mens vi snakket, gikk mellom tankbilene og fatene, og hadde ikke et minutt å miste. Han forklarte at han var ansvarlig for den yngre broren og moren, etter at storebroren og faren var blitt drept. Han snakket som en voksen. Han fortalte meg om husleien, mat, vann, morens sykdom og medisinene hun måtte ta, den fire år gamle broren han var så glad i og alt ansvaret han bar på skuldrene. Han hadde en ekstraordinær ansvarsfølelse som jeg aldri har sett i noen voksne før.

Han fortalte meg at han nå var mannen i huset, og at han måtte forsørge familien. Så fant jeg ut at han hadde hatt minst ti jobber før han endte opp på markedet. Han hadde jobbet på et verksted, for en smed, en dørselger og mange andre steder. Jeg kunne knapt tro hvor sterk denne gutten var, eller hvor han hentet styrken sin fra. Jeg var sjokkert over måten han svarte på, hvordan han fortalte om sine bekymringer og hvordan han måtte hindre at lillebroren endte i samme type arbeid som han selv. Han forsto godt hvor farlig jobben var, og beskrev i detalj hendelser der barn var blitt skadet eller drept. Samtidig mente han at han ikke hadde noen valg, det var den eneste jobben som betalte nok til å forsørge de tre. Jeg følte meg liten foran ham. Jeg klarte ikke å se noen andre barn i øynene da jeg forlot stedet. Jeg kunne ikke tro hvordan jeg noen ganger kunne klage over mitt eget liv og hvor vanskelige valg jeg har. Han og mange andre gjør meg sterkere, hjelper meg å reise meg hver gang jeg er nede.

Møt Fatima

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Av alle barn har tre år gamle Fatima en egen plass i mitt hjerte. Hun var skeptisk til meg i begynnelsen, hun gjemte seg i skjørtekanten til moren. Men så forsto hun at hun var midtpunktet for samtalen og begynte å like det. Ansiktet var dekket av kullstøv ettersom familien hadde søkt tilflukt i et tomt kull-lager. De hadde mirakuløst overlevd et bombeangrep på sitt eget hus – mens de selv var hjemme. De hadde bokstavelig talt ingenting. I dette til nå svært korte livet hadde hun opplevd smerte, frykt, sult, kulde og utmattelse. Men hun visste at hun var elsket, og det var derfor hun fortsatte å smile. Da hun så bildet jeg tok av henne, ba hun om flere. Men denne gangen smilte hun ikke, hun stirret ut i intet, og med det gjenfortalte hun historien til hvert eneste syriske barn – uten å si et ord.

«Nå er det fem år siden krigen startet. Det viktigste jeg har lært er at det som virkelig betyr noe er menneskene. Og i løpet av disse årene har jeg sett at mennesker over hele verden ikke gir opp Syria.»
Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Å arbeide i farlige omgivelser

Hele tiden ønsker jeg å kunne gjøre mer for å hjelpe dem jeg treffer. Dette er det meste frustrerende ved arbeidet. Ingenting er mer smertefullt i verden enn følelsen av å være paralysert, hjelpeløs. Det piner meg. Men jeg klarer ikke å hjelpe alle, og alle trenger hjelp. Jeg vet ikke hav jeg skal si, jeg kunne ha hjulpet flere, jeg kunne ha gjort mer, følelsen er overveldende og hjerteskjærende.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at ting blir bedre. Jeg skulle gjerne vært en optimist. Jeg kunne virkelig ønske det fantes en politiker eller beslutningstaker som virkelig bryr seg om fremtiden til våre barn, en krigsherre som ville gi opp sin kamp for nasjonens beste. Det er håp, selvsagt.

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Barna inne i Syria er svært sårbare. De risikerer å bli drept, å bli syke, skadet, å bli misbrukt og utsatt på daglig basis. Behovene er ikke til å fatte. Det er en prioritet for Redd Barna å fortsette å distribuere livreddende nødhjelp til syriske barn og deres familier. Den omfattende mangelen på sikkerhet og den utbredte volden gjør dette til en utfordrende kontekst å jobbe i, men vi vil gjøre det som skal til for å levere humanitær hjelp til dem som trenger det. Vår tilnærming er gjennom flere sektorer, det vil si nødhjelp, utdanning og helsetjenester. Sammen med våre samarbeidspartnere har vi til nå nådd 1,6 millioner mennesker inne i Syria.

Det beste med å jobbe for Redd Barna er muligheten jeg får til å jobbe med så mange eksperter som kommer fra hele verden for å dele sin kunnskap, erfaring, utveksle ideer og rett og slett jobber sammen for at verden skal bli et bedre sted. Jeg har lært utrolig mye og er ikke den samme personen som jeg var da jeg startet i Redd Barna for tre år siden.

Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym