Tilbake til forsiden
Postet 18.02.2019    |   Kategorier: Barns rettigheter

Stopp krig mot barn

På hotellrommet til verdenslederne på sikkerhetskonferansen i München lå årets viktigste rapport fra Redd Barna. Den handler om manglende beskyttelse av barn, og dokumenterer alarmerende økning i antall grove forbrytelser mot barn i krig og konflikt. Midt oppi det strategiske globale puslespillet er det god grunn til at de får denne rapporten i hånden. Vår felles framtid står på spill.

Blogginnlegg

Denne helgen var verdens ledere samlet på sikkerhetskonferansen i München. Den norske regjeringen ved statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har møtt politiske, militære og akademiske ledere, samt ledere av store internasjonale organisasjoner. Årets konferanse tar utgangspunkt i at verden står ovenfor en rekke små og store kriser, samtidig som det foregår en markant endring i internasjonale maktstrukturer og verdensorden slik vi kjenner den. En såkalt endring i det strategiske puslespillet.

I kjernen av dette verdensbildet i endring, står en utfordring helt sentralt for å sikre vår felles fremtid. 420 millioner barn lever, puster, og vokser opp i krig, og blir utsatt for de verst tenkelige forbrytelser. Samtidig ser vi at det finnes gode, viktige og effektive tiltak for å beskytte barn i krig. Løsningene finnes, men for å stoppe den negative utviklingen må det handles nå. Helt konkret ber vi stater og væpnede grupper om å etterfølge normer og regler for krigføring, sørge for at brudd på humanitærretten straffeforfølges og at straffefrihet for forbrytelser mot barn i konflikt bekjempes. Samtidig må praktiske tiltak for beskyttelse av barn prioriteres og investeres i, både under og etter krig.

Den nye rapporten fra Redd Barna, med oppdaterte tall fra Fredsforskningsinstituttet (PRIO) viser at 18% av verdens barn, nesten en av fem barn i verden, lever i konfliktområder. Det er en økning på 30 millioner fra 2016, og det høyeste tallet siden målingen startet for tjuesyv år siden. Av disse befinner 142 millioner barn seg i områder med konflikt av høy intensitet, eksempelvis Syria, Jemen, og Sør Sudan. Videre viser våre analyser at antallet verifiserte grove forbrytelser mot barn i krig har økt dramatisk, med 174% fra 2010 til 2017.

Det er sammensatte årsaker til hvorfor denne utviklingen skjer. Når det gjelder den enorme veksten i antall barn som bor i konfliktområder er dette nært knyttet til måten krig utspiller seg på i dag. Antall land i konflikt har vært ganske stabilt siden 1990, men krigens karakteristikk har endret seg. Konflikter utspiller seg i større grad i tettere befolkede og urbane strøk, det har vært en vekst i ikke-statlige aktører og grupper, antall interne konflikter har økt, og konflikter varer lengre. Men, årsaken til at verifiserte forbrytelser mot barn øker dramatisk, er om mulig, enda mer urovekkende. Ettersom nasjonale og internasjonale normer, regler, og standarder er godt etablert skulle man anta at barn og sivile blir beskyttet bedre i konflikt. Det er derfor kritisk og høyst alarmerende at barn i økende grad drepes, lemlestes, voldtas, kidnappes, rekrutteres som soldater og nektes tilgang på humanitær hjelp. Deres rett til beskyttelse er ikke ivaretatt. Det pågår en krig mot barn - en helt grunnleggende beskyttelseskrise.

For Redd Barna er grunnen åpenbar.

For det første, stater og andre væpnede aktører opprettholder ikke de høyeste standarder i konflikt, både når det kommer til egne handlinger og hvilke krav de stiller til andre. Dette betyr at de også mislykkes når det gjelder tiltak for å redusere eller forhindre det barn utsettes for i konflikt, som eksempelvis tiltak for å minimere bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder, unngå bruk av skoler til militære formål, og aktivt jobbe for å redusere sivile lidelser.

For det andre, de som begår overgrep og forbrytelser har liten grunn til å frykte straffeforfølgelse. De kommer unna med grusomheter. Til tross for noe fremgang i arbeidet med å monitorere og rapportere om forbrytelser, haster det å styrke etterforskning og straffeforfølgelse av forbrytelser mot barn i krig. Rapportering av forbrytelser og foreslåtte tiltak for å navngi forbrytere blir ofte politisert, og veldig få møter politiske, økonomiske eller juridiske konsekvenser. Som et resultat opprettholdes et mønster med utbredt straffefrihet.

For det tredje, det gis altfor lite penger til, og gjennomføres ikke nok praktiske tiltak for å beskytte barn i krig. Partene i konflikten gjør ikke nok, eller så tillater de ikke andre aktører å gjøre nok for å gi beskyttelse og hjelp.

Disse utfordringene er betydelige, men ikke uovervinnelige. Det finnes håp, handling og mulighet for å beskytte barn i krig. Stater har anledning til å utøve innflytelse innenfor disse tre områdene, og vår nye rapport viser vei. Vi foreslår konkrete tiltak og forpliktelser for å styrke beskyttelse av barn, slik som å stille seg bak erklæringen om trygge skoler, øke humanitære bevilgninger til beskyttelse av barn i konflikt, fremme etableringen av en selvstendig mekanisme for å etterforske grove forbrytelser mot barn, stoppe våpensalg til de som begår overgrep, og sørge for at forbrytelser mot barn i konflikt blir bedre dokumentert. Med disse verktøyene for hånd må stater lage og implementere en handlingsplan for å bedre beskytte barn i konflikt.

Norge og verdens ledere har en viktig jobb foran seg. Det krever umiddelbar vilje og handling. Men det haster. Vår felles fremtid står på spill.

Skriv under kampanjen Stopp krig mot barn >

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym