Bruken av skatteparadis i det internasjonale finanssystemet er ikke noe nytt, men for første gang har statsledere, kulturpersonligheter og rike investorer blitt avslørt som skattesnytere i et slikt omfang. Dette rammer oss alle, men mest av alt verdens fattige.

Hvorfor bryr en barnerettighetsorganisasjon seg om skattepolitikk, tenker du kanskje? Det finnes det en ganske enkel forklaring på. Redd Barna, med tilstedeværelse i over 120 land, kjemper hver eneste dag for at alle barn skal overleve, lære og være trygge. I noen spesielt sårbare stater, og i humanitære situasjoner, drifter vi selv skoler og sykehus, men i de aller fleste landene hvor vi er tilstede jobber vi også for at myndighetene skal ta dette ansvaret. Det har de nemlig lovet at de skal. Barnekonvensjonen er ratifisert av 196 stater, hvilket gjør den til den mest ratifiserte av FNs konvensjoner. Artikkel 4 sier helt tydelig at staten har ansvar for å innfri barns rettigheter, men artikkelen sier også: «Når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal partene treffe slike tiltak i størst mulig utstrekning innenfor de ressurser de har til rådighet, om nødvendig innenfor rammen av internasjonalt samarbeid».

Redd Barna har derfor jobbet mye med denne problematikken de siste årene. Både opp mot våre egne politikere her hjemme, og internasjonalt opp mot FN, G20, IMF og andre. Vi jobber også med politisk påvirkningsarbeid opp mot nasjonale og lokale myndigheter i utviklingsland for å sikre at disse mobiliserer mer ressurser og investerer dem i livsviktige velferdstjenester for barn.

Det er viktig at utviklingslandene selv tar ansvar for å styrke sine skattesystemer. Men Panama dokumentene viser at problemet, og løsningen, også ligger hos det internasjonale samfunnet og i vår egen skattepolitikk. Vi forventer derfor at norske politikere jobber for å finne effektive, globale løsninger, både her hjemme og på den globale arenaen.

Les rapporten her >