Tilbake til forsiden
Postet 22.09.2017    |   Kategorier: Utdanning

Reisebrev fra krigssonen

Hvordan oppleves livet i Aden i Jemen nå som gatekampene er over i dette området? Maria Hallberg forteller fra sin reise i det krigsherjede landet.

Blogginnlegg

Foto: Maria Hallberg / Redd Barna

Jeg har akkurat gått i land i Aden. Det har gått 40 timer siden jeg startet reisen fra Oslo. Heten slår mot meg og temperaturen er nesten ikke til å holde ut. Jeg er i Jemen for første gang.

Trafikken er kaotisk og det tar tid å komme seg frem. Fra bilvinduet er det ikke vanskelig å legge merke til krigens ødeleggelser. Nedbombede bygninger, falleferdige hotell og søppel i gatene. Likevel snakker vår jemenittiske kollega om krigen i fortid, som om krigen er over. Jeg spør hva han mener og han svarer at krigen var da Houtiene i nord prøvde å få kontroll på dette området i fjor: «Det var da det var kamper her», forklarer han. Det er sant at vi føler oss trygge i dette området, men å si at krigen i Jemen er over er langt fra sannheten. Daglig hører vi om mennesker som målrettet har blitt drept av begge parter i konflikten.

Krigens indirekte konsekvenser

Men krigen i Jemen har også store indirekte konsekvenser. 2,3 millioner barn står uten skolegang, over 3 millioner barn er underernærte og hvert 35. sekund blir et barn smittet av kolera.

20,3 millioner mennesker i Jemen har behov for humanitær hjelp. Halvparten av dem er barn.

I tillegg står 17 millioner mennesker uten nok tilgang til mat. Det er 60 prosent mer enn før konflikten eskalerte i 2015, og på grunn av økende matvarepriser, lave inntekter og manglende levebrød har 80% av befolkningen pådratt seg gjeld. Halvparten av husholdningene kjøper derfor mat på kreditt.

Foto: Redd BarnaVi må som alle andre kvinner som beveger seg utenfor hjemmet i Jemen, gå i den tradisjonelle heldekkende Abaja drakten. At den er svart hjelper ikke akkurat på heten.

På skolebesøk

Jeg er i Jemen for å besøke et skoleprosjekt som Redd Barna har støttet de siste to årene. Det er fremdeles sommerferie for barna i den offentlige skolen, men jeg besøker det som kalles "Catch-up"-klasser. Her tilbys barna som har vært ute av skolesystemet over lengre tid et intensivt opplæringsprogram, som har til hensikt å få barna tilbake i den offentlige skolen.

I Jemen undervises gutter og jenter i hver sine klasser. I dag besøker jeg en entusiastisk gruppe jenter som ivrig diskuterer og følger med i undervisningen. Noen av jentene er på et så lavt nivå at de må starte med helt grunnleggende lese- og skriveopplæring. Noe av årsaken er at det i Jemen er vanlig med klasser på mellom 80 til 100 barn. Da er det problematisk at hver klasse kun har én lærer.

Flere av jentene har også ramlet utenfor skolesystemet fordi de har vært på flukt, eller fordi de har blitt holdt innendørs av sikkerhetsmessige grunner. Likevel er disse jentene langt mer heldig enn de fleste andre barn og unge i Jemen. De har fått en ny mulighet, og kan snart returnere til den offentlige skolebenken.

Da jeg spør hva de ønsker å bli når de blir store, mangler det ikke på ambisjoner. De drømmer om å bli alt ifra lege og sykepleier til lærer og advokat.

Utdanning til flyktningbarn må prioriteres

Visste du at det i dag er 3,5 millioner flyktningbarn som ikke har tilgang til skole og utdanning? Dette utgjør halvparten av alle flyktningbarn i verden. Til sammen har disse barna mistet 700 millioner skoledager over de siste 12 månedene, på tross av løfter gjort under FNs hovedforsamling på denne tiden i fjor. Her ga givere og vertsnasjoner et løfte om å få én million flyktningbarn tilbake til klasserommet i løpet av få måneder, og 193 medlemsland signerte en deklarasjon hvor ett av punktene var å «sikre at alle flyktning- og migrantbarn er i utdanning innen få måneder etter at de har ankommet et nytt sted». Dette har ikke skjedd.

Når verdens mektigste ledere samles under FNs hovedforsamling denne uken må utdanning for barn på flukt igjen være en prioritet.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym