Tilbake til forsiden
Postet 23.05.2018

«Plutselig ble det kastet en granat inn i skolegården»

Ingen steder er helt trygge for barn i Jemen, selv ikke skolene.

Blogginnlegg

Foto: Redd Barna / Giannis Adamopoulos

Langs stranden ligger utbombede hotell. Gatene er kaotiske, plast og søppel ligger strødd overalt. Det er umulig å kjøre i Jemens gater uten å hele tiden bli minnet om krigen. Jeg er tilbake i Aden, Jemen. Det er ni måneder siden sist jeg var her. Jemen er et fascinerende sted – full av historie og kultur. Men, krigen har rasert landet de siste tre årene. Det tragiske er at alt dette er en menneskeskapt tragedie.

Foto: Redd Barna / Maria HallbergUtbombet hotell i Jemen

Mine kollegaer forteller at det var flere hundre mennesker som døde inne i de ødelagte hotellene da bombingen skjedde i 2015. Bilvrak står igjen i gatene med synlige kulehull og knuste vinduer. Mange steder er det forurensede vannpytter som ser mer ut som grønne innsjøer. Jeg kan ikke la være å tenke på at nå når tørken setter inn så er det stor fare for at en ny koleraepidemi slår til igjen - slik som i fjor.

Foto: Redd Barna / Maria HallbergGatene er kaotiske, plast og søppel ligger strødd overalt.

I Aden snakker man imidlertid om krigen i fortid. De snakker om i 2015 når Houtiene i nord hadde kontroll over Aden, men ble drevet ut av den saudiledede koalisjonen. Dette er i stor kontrast til det som skjer i Nord-Jemen som vi hører om på nyhetene.

Grunnen til at jeg er i Jemen er for å se på Redd Barnas arbeid i det krigsherjede landet. Hvordan er det å vokse opp her?

Å bli født som jente i Jemen

I Jemen er det menn som stort sett bestemmer hva jenter skal gjøre og ikke. Når jeg drar ut på skolebesøk forteller barna meg at det er mange jenter som har sluttet på skolen, enten fordi de ikke får lov å fortsette på skolen eller fordi de er giftet bort. Mine kollegaer forteller meg at den siste statistikken viser at 66 prosent av jenter er gift innen de er 18 år. Og det har blitt verre med krigen. I 2016 var «kun» 52 prosent av jemenittiske jenter gift før de fylte 18 år.

Alle kvinner går rundt i «abaya» - en heldekkende svart drakt i tjukk polyester som dekker det meste – i tillegg til sjal på hodet. En god del dekker også til ansiktet når de er ute blant menn. Jeg må også kle meg i den tykke drakten når jeg er utenfor kontoret eller gjestehuset – av hensyn til sikkerhet. Etter en lang vinter i Norge, føles det på en måte som å ta på seg en ytterjakke som du ikke trenger.

Maria sammen med to jenter i Jemen.

137 barn i ett klasserom

Den neste skolen jeg besøker er en gutteskole. Rektoren forteller at de tar imot stadig flere internt fordrevne flyktningbarn her. Barna tas imot med åpne armer, men det medfører utfordringer. Før krigen var det mellom 50 og 70 barn per klasse med én lærer, men nå er det er over 100 barn per klasse. I en av klassene er det hele 137 elever. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det må være veldig krevende for barn å konsentrere seg i en så stor klasse.

Maria sammen med noen av jentene på en av skolene støttet av Redd Barna.

Mangel på lærere

Mine kollegaer forteller at samtidig som stadig flere familier og barn strømmer til dette området, synker antall lærere. Utdanningsministeren i Sør-Jemen har ikke budsjett til å dekke lønn for flere lærere. Konsekvensen er derfor at klasserommene fylles opp med stadig flere elever, og antall barn per klasserom øker og øker.

Rektor forteller at noen frivillige lærere stiller opp uten betaling. Som takk samler foreldrene i lokalsamfunnet inn penger til lærerne som ikke har lønn. Det er imponerende å høre at lokalsamfunnet gjør det de kan for de som er drevet på flukt. Vi har jammen en del å lære av dem.

Foto: Redd Barna / Maria HallbergNoen av guttene som går på skolen støttet av Redd Barna.

Stadig flere blir rekruttert til militære

Når barna blir eldre, er det mange som slutter på skolen. Ifølge rektor er hovedårsaken til at guttene faller fra at de blir rekruttert til militæret eller til væpnede grupper. I 8. klasse var de 120 gutter. Nå er de nede i 80, og han vet at samtlige av de som har sluttet er i militæret. Barn lar seg rekruttere på grunn av fattigdom. Væpnede grupper lokker med betaling, som for mange er den eneste måten å tjene til livets opphold.

Skoler som krigsmål

Rektor på en annen skole jeg besøker er bekymret for sikkerheten på skolen. For noen uker siden, ble det plutselig kastet en granat inn i skolegården. Både barn og lærere fikk panikk. Nå er de redde for at det skal skje igjen.

I Jemen er 1500 skoler og universiteter blitt angrepet de siste fem årene, viser Redd Barnas rapport «Education under Attack 2018». Redd Barna jobber for at skoler er trygge for barn, og at skoler kun blir brukt for det de er tenkt til – å kun være en skole. Men i Jemen er det dessverre slik at skoler ofte ikke er trygge. Mange skoler i området er blitt bombet på grunn av at væpnede grupper har brukt skolene. Internt fordrevne bruker også skoler som husly. Noen bygger til og med hus eller etablerer butikker eller annen næringsvirksomhet i skolegården.

Foto: Redd Barna / Maria HallbergHer er noen jenter utenfor ett av teltene som blir brukt som klasserom.

Redd Barna støtter skolene ved å trene opp lærere, distribuere læremateriell og skolebenker, rehabiliterer skoler, setter opp Catch-up klasser for barn som har vært lenge utenfor skolen, samt jobber for at barn med spesielle behov får den oppfølgningen de trenger. Vi koordinerer utdanningsarbeidet mellom de ulike hjelpeorganisasjonene i Sør-Jemen. I tillegg jobber vi med påvirkningsarbeid lokalt og internasjonalt for at myndigheter, væpnede grupper og andre skal respektere at skoler skal være trygge områder som kun skal brukes til læring.

Her i Jemen har jeg møtt så mange barn med store drømmer. Deres fremtidstro gir håp.

Maria på plass i Jemen

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym