Tilbake til forsiden
Postet 30.10.2015    |   Kategorier: Nødhjelp

På jobb for Redd Barna i Hellas

Jeg har nylig blitt utplassert i Hellas sammen med Anne Kristine fra Redd Barnas hovedkontor i Oslo. Jeg jobber med å styrke barnevernsarbeidet i Idomeni transittleir ved den makedonske grensen i det nordlige Hellas, der så å si alle migranter og flyktninger som ankommer landet forflytter seg videre nordover i Europa.

Blogginnlegg

Foto: Redd Barna/Simine Alam

Foreløpig er vi en liten Redd Barna delegasjon som er på plass her oppe i Idomeni. Teamet vårt består av en Field Manager, en logistiker og meg selv. Vi er tre unge menn fra forskjellige nasjonaliteter som sammen har fått som oppgave å etablere et nytt feltkontor her. Hovedoppgaven vår blir å styrke barnevernsarbeidet i leiren her ved grensen samt bidra til at migranter og flyktninger skal få hjelp til å gå den kalde europeiske vinteren i møte. Selv om nettene blir stadig kaldere, og været mer ustabilt, øker antallet mennesker som ankommer Idomeni med den hensikt å krysse grensen til Makedonia. På de mest hektiske dagene har over 10.000 mennesker gått igjennom den smale porten i piggtrådgjerdet, krysset togsporet og vandret de 800 meterne gjennom ingenmannsland til Makedonia der de så kan ta toget videre til Serbia. Dette er ingen formell grensestasjon, det går ingen vei her.

Foto: Redd Barna/Simine AlamKø ved ankomst for å motta mat, vann og varme klær.

Når jeg ankommer flyktningleiren om morgenen, står det noen dager opp til 80 turbusser og venter på å få slippe av passasjerer. Et velordnet system sørger for at hver gruppe som ankommer med buss, som regel fra Aten, får et eget nummer. Dette gruppenummeret beholder de helt til de har krysset grensen. Tolker går om bord i bussene for å gi nødvendig informasjon ved ankomst. Mange vil vite om grensen er åpen, og hvor lenge de må vente. Det første spørsmålet kan vi heldigvis lett besvare, mens det neste er langt vanskeligere da ventetiden kan variere mellom en time og opptil nærmere en hel dag. Det er det makedonske politiet som bestemmer når og hvor ofte en gruppe får krysse.

Bussene skal slippe av passasjerene etter tur, når det er ledig kapasitet ved inntaksstasjonen der det deles ut mat, vann, barnemat og bleier. Det hender likevel at bussjåfører mister tålmodigheten og slipper av passasjerene for tidlig, slik at gruppesystemet slutter å fungere.

«Denne uken skinner solen, men hvordan vil det bli her når vinteren for alvor setter inn? Hva vil skje om flere land i Europa velger å stenge grensene? Hvor skal de dra, alle disse menneskene?»
Foto: Redd Barna/Simine Alam

Idomeni er en liten leir. Den er ikke konstruert for at mange tusen mennesker skal oppholde seg der over lengre tid. Den er derimot konstruert for å kunne tilby tusenvis av mennesker i bevegelse de mest nødvendige fasiliteter. Store telt fungerer som ankomst- og avgangshaller. Vi ser alt fra mødre bærende på noen få uker gamle spedbarn til eldre menn og kvinner med stokk. Noen dyttes i rullestol, andre må bæres. Et barnevennlig område i form av et romslig telt med barneaktiviteter, der mødre i tillegg kan benytte seg av et stellebord for å skifte på sine spedbarn etter en lang busstur, er plassert sentralt i leiren. Med vår hjelp skal vår greske partnerorganisasjon snart holde åpent 24 timer i døgnet, et svært viktig tilbud da mennesker ankommer Idomeni til alle døgnets tider. Vi er i gang med å opprette separate fasiliteter for mødre med spedbarn, der sykepleiere kan bistå mødrene og henvise dem til lege ved behov.

Sammen med andre aktører analyserer vi behovet for regnjakker, vinterklær, lykter og fottøy. Logistikeren vår bestiller titusenvis av regnjakker, de er nesten ikke å oppdrive i Hellas lenger.

Foto: Redd Barna/Simine Alam

Mens alt dette foregår, driver en bonde og pløyer åkeren sin noen få meter unna leiren. Vi befinner oss midt i et flatt jordbrukslandskap, mellom små landsbyer tydelig preget av den vanskelige økonomiske situasjonen i Hellas. Høye fjell tårner i bakgrunnen, og sørger for kalde fallvinder nå om høsten. Denne uken skinner solen, men hvordan vil det bli her når vinteren for alvor setter inn? Hva vil skje om flere land i Europa velger å stenge grensene? Hvordan skal vi klare å dekke de mest basale behovene til de tusenvis av mennesker vi møter hver dag? Hvor skal de dra, alle disse menneskene? Alle går vi og tenker på disse spørsmålene her i vårt daglige arbeid i Idomeni.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym