Tilbake til forsiden
Postet 29.06.2016    |   Kategorier: Nødhjelp

Mine hjemlands fremtid

Jeg jobbet i Redd Barnas barnevennlige område i flyktningeleiren Moria på Lesbos. Etter avtalen mellom EU og Tyrkia om å returnere flyktninger til Tyrkia, ble alle flyktningene på de greske øyene anholdt av politiet og innestengt i lukkede leire. Den største av disse leirene er Moria som på det meste huset over 4500 flyktninger.
Det kunne være opp til 200 barn i det barnevennlige området der jeg jobbet sammen med åtte andre hver dag fra 10 – 16. Jeg jobbet med barn fra Syria, Irak, Afghanistan, Eritrea, Pakistan, Kongo og Palestina. Disse barna. Alle barn har rett til beskyttelse og deres rettigheter skal ikke brytes. Barnekonvensjonen er ikke bare blekk på papir. Vi har alle et ansvar for barn på flukt. Og tusenvis av disse barna er her i Europa. Istedenfor å lukke dem inne i leirer la oss ønske dem velkommen, gi dem muligheten til å føle seg trygge, bli gjenforent med sin familie, tilgang til helsetjenester og ikke minst få gå på skolen. Her er noen av barna jeg møtte i Moria.

Blogginnlegg

Omar & Amir

Omar har en skarp tunge, og får ofte problemer fordi han banner og snakker stygt. Han har alltid et blåmerke eller et sår fordi han har sloss. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har overhørt noen love han bank. Til tross for dette er han en veldig god gutt, med mye ansvar på sine skuldre. Han har ansvaret for sin lillebror. Omar er 12 år, lillebroren, Amir, er 2. Omar vasker klær, mater, leker og passer på Amir hver dag, hele dagen. Disse to guttene er adskillige, selv om det ikke alltid er lett. Heldigvis har Omar endelig fått en liten sportsvogn slik at de små armene hans kan få en pause fra å bære rundt på lillebror. Situasjonen de er i har gjort forholdet deres helt unikt og ganske inspirerende. Omar og Amir kommer fra Syria, der faren deres ble drept og moren har nå giftet seg med farens lillebror.

Sajida

Hun er pappajente, pen og for henne kommer familien først, og skolen i andre rekke. Hun har alltid minst ett øye på sine tre søsken som ingen av dem er helt friske. Og ingen ting vil stoppe henne i å forsvare brødrene sine, om nødvendig med en knyttet neve eller et spark. Har du mistet Sajia av syne finner du henne med et småbarn på fanget mens hun sladrer med andre jenter om gårsdagens bråk i leiren. Sajida er en 8 år gammel jente fra Syria.

Alaa

Han liker ikke å snake eller leke med andre barn. Men han elsker fargestifter. Hver dag ber han om papir og fargestifter. Og når han får dem begynner han å farge så hardt at fargeblyantene smelter i hånden hans. Alaa er en kunstner. Skissene hans er hans måte å utrykke tanker og følelser gjennom abstrakt ekspresjonisme istedenfor ord. Alt er fredfylt helt til et voldsomt raserianfall kommer over ham slik at alle rundt han går inn i et slags nødmodus. Han har ikke kontroll over disse anfallene, og heller ikke vi som var rundt ham. Alt vi kunne gjøre var å forsøke å redusere skaden fra disse destruktive episodene. Alaa er en 16 år gammel gutt fra Syria som flyktet fra sitt hjem med sin mor og bror, men som nå begge har gitt han opp på grunn av hans alvorlige psykiske problemer. Alaa trenger hjelp.

Sahil

Han er alltid ren og ryddig. Jeg har aldri sett han i en slåsskamp. Noe som er ganske uvanlig for barn i en så vanskelig situasjon som det er å være innesperret i en flyktningleir. Han kommer alltid for å lære engelsk, og skryter selv av sin kunnskap. Han har til og med lært seg litt gresk. Han kaster ikke bort tiden på unyttige aktiviteter som bare er for gøy og som ikke vil lære han noe nytt. Han vil ha svar på alle sine spørsmål og er en ansvarsfull liten gutt med store ambisjoner. Han er vår stjerneelev og fremtidig professor. Sahil kommer fra Afghanistan og er en smart liten 10-åring.

Shaimaa

Shaimaa flyktet fra Syria med en stor familie med 14 søsken, 2 mødre og en far. Jeg husker at jeg så dem den dagen de kom opp fra stranda, utslitte og redde. De satt på gulvet mens de ventet på å få tildelt et sted å være i leiren. Men nå vet jeg at Shaimaa er ustoppelig. Med sitt bustete hår, med en to dager gammel flette er hun eventyrlysten, sterk og klar til å bli med på alle aktiviteter. Alt fra å spille fotball og hoppe tau, til mer kreative kunst prosjekt. Hun er ikke veldig akademisk, men veldig praktisk og full av action. Hun klager på at guttene ikke vil ha henne med på å spille fotball. Og selv om hun er en jente av få ord har hun et sterkt nærvær og et vinnende smil.

Ussama

Hans skitne utseende gir ikke inntrykk av at egentlig drømmer om å gå på universitetet og få seg høyere utdanning. Han kommer til meg med skitne føtter uten sko og en ganske sliten holdning, men spør som vanlig: «Miss, når skal du lære oss engelsk i dag?» Det at skoene og mange andre ting han hadde fått når han kom til leiren ble stjålet i natt stopper han ikke fra å komme for å lære. Han er en hardtarbeidende ung mann, fast bestemt på å lære. Dessverre har han mistet mange år med skole, og dette er hans store skam. Ussama hjelper meg å spre alle engelsk kunnskapene han lærer av meg til andre i leiren som ikke har mulighet til å komme. Denne gutten har opplevd litt for mye med krigen i Syria som har vart siden han var 9. Nå er han en høflig gutt på 14 fra Syria.

Roeya

Det er i alle fall det jeg tror hun heter! Hver dag finner hun på et nytt navn, som om verden hun lever er et teater og hun kan velge de rollene hun vil spille. Det tok litt tid før jeg oppdaget dette «skuespiller talentet». Jeg prøvde å ta opp med henne på en seriøs måte at det ikke er bra å lyve, men vi endte opp i latterkrampe. Hun har sin sjarm. Og egentlig er hun en ganske alvorlig jente som sjeldent tuller og tøyser, med unntak av sine hvite løgner. Den egentlige Roeya sliter med konsentrasjonen og har vanskeligere for å fokusere enn en guldfisk. Roeya er 10 år og fra Irak. Hun flyktet med sin mor og søster, og håpet deres er å bli gjenforent med faren som er i Tyskland.

Fremtiden til mine hjemland

Min far er fra Irak og min mor fra Syria. Disse barna er fremtiden til mine to hjemland, og jeg blir knust av å se hvordan EU behandler disse barna som er på flukt. I realiteten har disse barna to valg. De kan bli i sine hjemland, der de høyst sannsynlig vil bli drept. Eller de kan risikere livet på flukt for å ende opp med en barndom i lukkede flyktningeleirer. Dette er du og jeg vitne til mens skattepengene våre blir brukt på å håndheve denne politikken.

Den virkelige krisen er at man ikke ser noen ende på denne flukten for disse stakkars barna. De har allerede mistet mye av sin barndom og ikke minst utdanning. Nå er de fanget i et urettferdig system, der de uten eller sammen med sine familier er tvunget ut av sine hjem og sine land. Nå har de flyktet til en sikkerhet som ikke ønsker dem velkommen.

Disse barna er fremtiden til sine hjemland. Disse barna er fremtiden til mine to hjemland; Syria og Irak. Og landene er avhengig av at disse stakkars barna skal være med på å bygge dem opp igjen. Alle disse barna som lever i limbo mellom krig og sikkerhet er Syrias fremtidige doktorer, ingeniører, bygningsarbeidere, lærere og kunstnere. Men hvordan skal de klare det? Hvordan kan de bli det når de er strandet her i en lukket leir mens de venter på registrering, deportering, papirer og konfrontasjon med politiet. Disse barna har rettigheter. Grunnleggende rettigheter. De savner skolen og et normalt liv. Disse barna savner pappaen sin, mammaen, søstre, brødre, venner som de har mistet på veien. Disse barna er ikke en fiende, men vi skaper fremtidige fiender når vi behandler barn på denne umenneskelige måten.

Synes du flere burde lese dette?

1 kommentarer

  • Lars

    nydelig bilder<3

    Svar
Kommenter via
Eller kommenter som anonym