Kanskje er det nettopp derfor at jeg føler så sterkt for denne delen av Redd Barnas arbeid: barns helse og rett til en best mulig start på livet. For mange barn i verden er det ingen selvfølge å overleve sin femårsdag.

For tiden jobber jeg med «Race for Survival» - eller «Løp for livet». Det er et barneløp for å sette fokus på barns rett til helse. Den globale stafetten startet i Washington i april, og skal gå på kryss og tvers gjennom 60 land før den ender opp igjen i USA, i New York i september. I august overtar norske barn stafettpinnen fra Indonesia, og gir den videre til New Zealand. I mellomtida håper vi å ha gitt norske politikere klar beskjed om at vi kan redde flere barneliv enn vi gjør i dag.

Jeg jobber også med en film som skal portrettere noen av barna som deltar i stafetten, og vise stafettens vei fram til FN i New York. I dag drar et lite, norsk filmteam til Zanzibar, hvor de skal filme den tanzanianske etappen av stafetten.

Se etter lyspunktene

Som mamma kjenner jeg ofte at verden blir brutal og overveldende. Historier om små mennesker som har det vondt og som er prisgitt voksnes dumskap - det er noen ganger ikke til å bære. Noen gang reagerer jeg med tårer, andre ganger med sinne, og ofte søker jeg mot lyspunktene for å finne motivasjon. Heldigvis finnes de, i statistikken, på et bilde, gjennom et smil eller en politisk uttalelse. Nå for tiden motiveres jeg av dette: Siden 1990 har vi klart å halvere barnedødeligheten i verden. Og dette har vi gjort med ganske enkle midler, som at flere barn får vaksiner mot dødelige sykdommer. Det hjelper at noen statsledere tør kjenne på skammen over at unger i deres eget land dør av sjukdommer som enkelt kan forhindres, at de banker i bordet og gjør noe med det.

... og bruk dem som ledestjerne

I «Løp for livet» er det dette budskapet ungene skal bringe til FNs generalforsamling i september. At vi ikke kan sitte stille å se på at unger som fødes til denne verden, ikke får muligheten til å vokse opp, sunne og friske. Under møtet skal verdens ledere vedta nye utviklingsmål for de neste 15 årene. Hvorfor ikke bruke suksessen vi har sett de siste 25 årene og si til oss selv at det faktisk er mulig?