Tilbake til forsiden
Postet 28.07.2017

Jeg sitter i rullestol, ikke alle er så heldige

Det er en gruppe barn vi glemmer å snakke om.

Blogginnlegg

Jeg husker godt møte med min første rullestol. Klassen skulle på klassetur i skogen dagen etterpå og jeg skulle være med. Men min funksjonsnedsettelse gjorde det vanskelig å bevege seg fritt i kupert terreng. Kunne virkelig en rullestol gi meg min egen frihet tilbake?

Rullestolen var gul og i en alder av ti synes jeg så klart den var skikkelig kul! Den hadde sjarm. Jeg fikk prøvekjøre den for første gang på et jorde. Og som jeg fløy av sted i den! Jeg var bergtatt. Den ga meg en heftig følelse av mestring, frihet og selvstendighet! Nå kunne jeg endelig bevege meg like raskt som de andre barna igjen.

Jeg tenker ofte på hvor viktig rullestolen har vært på meg. Og på dem som ikke er like heldige som meg som får muligheten til å ha en slik stol.

De glemte barna

Jeg snakker først og fremst om funksjonshemmede barn på flukt.

For barn med funksjonsnedsettelse er flukten en enda større påkjenning. De har det vanskeligere med å komme seg i trygghet, de har ikke tilgang på livsviktig utstyr og medisiner og er ekstra sårbare for overgrep og vold fra voksne.

Som rullestolbruker synes jeg det er vanskelig nok å komme meg på skolen. Bare tenk hvis jeg skulle vært på flukt.

Vi må huske på disse glemte barna og vi må stå sammen om de som trenger det mest.

Urovekkende framtid

Min barndom var trygg. Og fylt med uvurderlige og fine øyeblikk. Jeg trengte ikke å tenke lenger enn min egen nese. Fordi jeg fikk det jeg trengte. Jeg fikk en elektrisk rullestol, når jeg trengte det. Og jeg klarer ikke å forestille meg et liv uten mine hjelpemidler. De gir meg mestring og frihet hver dag.

Enkelte barn lever i frykt hver dag. Enkelte barn gleder seg ikke lenger fordi frykten er så mye større. Frykten og angsten for morgendagen er altoppslukende. Framtiden er urovekkende og ukjent. Barn skal ikke bekymre seg for framtidens ukjente ansikt. Men enkelte barn har ikke noe valg. Enkelte barn er ikke like heldige som meg.

Barndom betyr alt

Alle barn fortjener å være barn. Handikappet eller ei. Barn skal leve i nuet. Og ikke bekymre seg for morgendagen. Barn skal leke, ikke rømme fra krig og elendighet.

Barn skal være lykkelig, ikke miserable av frykt for døden. For barn er bare barn. Barn fortjener håp, lykke og godhet. Fordi en god barndom betyr alt.

Jeg ber norske politikere sørge for at de glemte barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn. Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent! #BarndomBetyrAlt

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym