Tilbake til forsiden
Postet 18.03.2016    |   Kategorier: Barns rettigheter

Ikke til stede

«Det eneste jeg ønsker meg for de barna som kommer til Norge, er at de får gå på skole». Dette sa 19 år gamle Adib da vi snakket om hvordan han som barn på flukt hadde kommet seg til Norge.

Blogginnlegg

Foto: Press

Adib er en av mange solskinnshistorier, og selv mener han det skyldes at han kom raskt inn i norsk skole. For retten til utdanning, den er viktigere enn noe annet.
Barnekonvensjonens art. 28 og 29 sier at alle barn har denne retten, og at formålet med utdanningen blant annet er å fremme menneskeverd og viktigheten av toleranse og menneskerettigheter. Dette er viktige verdier som alle barn bør ha med seg i livet.

God utdanning legger grunnlag for en lysere fremtid. Ute i den store verden er det dessverre ikke slik at alle barn får gå på skole. Hver dag jobber Redd Barna aktivt med å gi spesielt sårbare barn en trygg og god skolehverdag. Her hjemme i lille Norge er imidlertid alt rosenrødt. Alle barn får gå på skole her…
Eller gjør de egentlig det?

«Det er så viktig at noen snakker om disse barna,» sier en bekymret stemme i andre enden av telefonen. Jeg legger på røret og puster ut. Stemmen tilhører en asylmottaksansatt som tar seg av asylbarn med endelig avslag. Hun er en av flere hundre slike ansatte som Press har snakket med i år, for å kartlegge hvordan asylbarn uten opphold har det på mottak. Det som kommer frem av samtalene, er at disse barna har det fryktelig vondt. De blir værende i Norge i lang tid, de mister venner, de får ikke gå på skole, og ingen taler deres sak.

Disse barna får sine rettigheter brutt på det groveste. Gjennom lovverk nektes barn med endelig avslag retten til videregående opplæring. Dette er barn som allerede har bodd i Norge og gått på skole her. Med avslaget rives livsgrunnlaget deres bort. De reiser ikke tilbake, de får ikke bli. De mister alle sine rettigheter. Politikerne kaller det effektiv returpolitikk og et signal ut til verden. Og det er akkurat her, i møtene jeg har hatt med disse politikerne, at jeg forstår at dette handler om Adib, og så mange flere med ham. Skole er noe av det viktigste i livet, og jeg bor i et land hvor vi ikke unner alle barn en solskinnshistorie.

Når barns rettigheter brytes, tar jeg det personlig. Press vil stå opp for de mest utsatte og sårbare; de som ingen snakker om, de som ikke får tilbud om å leve et best mulig liv. Kampanjen «Ikke til stede» er Press sitt forsøk på å gi barn uten rett til videregående opplæring et tilbud som innfrir barnekonvensjonen. Adibs ord sier alt: «Å gå på skole ga meg muligheter til å kunne følge drømmene mine». La oss endre på opplæringsloven, fylkeskommunenes regler og skolenes praksis, slik at alle barn og ungdommer kan strekke seg etter sine drømmer, uansett hvor i verden de ender opp til slutt!

Foto: Press

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym