Tilbake til forsiden
Postet 18.01.2019

Ikke greit med A- og B-lag

I den nye plattformen har regjeringspartiene delt barn inn i A- og B-lag. Det er ikke greit. La oss legge det åpent på bordet. Og så stiller vi alle på jobb mandag, klare for å ta imot gamle og nye ministre og kjempe videre for innfrielsen av alle barns rettigheter!

Blogginnlegg

Foto: Lisbeth Michelsen

Første impuls når vi i Redd Barna får et regjeringsdokument på bordet, er å lete etter det som er bra. Jobben vår er jo 365 dager i året å kjempe for endring av politikk som ikke er bra for barn. Det betyr at vi ofte er så kritiske, og noen ganger har vi så lyst til å rose hardtarbeidende politikere. Og bare så det klart – i går fant vi mye bra for barn i den nye regjeringsplattformen. Hvorfor sliter vi likevel med rosen? Jo – fordi vår nye regjering med denne plattformen sier at det er ok med et A- og B-lag av barn i Norge.

Hva betyr det? Kort fortalt får barn i Norge med «avklart tilknytning til riket» mye bra, mens barn på flukt som gjerne skulle funnet en trygg havn i Norge taper monumentalt. Akkurat det strider helt grunnleggende med barnerettighetene - som vi bygger alt vårt arbeid på – som sikrer at alle barn, uansett hvem de er og hvor de bor, får det de har rett på.

Ikke alle barn i Norge har det bra. I et av verdens rikeste land, vokser for mange barn opp i relativ fattigdom. Flere barn enn vi orker å ta inn over oss, utsettes for vold og overgrep. Barn med funksjonsnedsettelser, opplever at døra er stengt for dem der «alle andre» slipper inn.

«Kort fortalt får barn i Norge med «avklart tilknytning til riket» mye bra, mens barn på flukt som gjerne skulle funnet en trygg havn i Norge taper monumentalt.»

I den nye regjeringsplattformen er det mye bra politikk for å gjøre noe med dette: barnetrygden skal holdes utenfor beregning av sosialhjelpssatsene, økt småbarnstillegg er bra for barn under 6, fritidskort gjør at et hinder for likeverdig deltakelse tas bort.

Gode tiltak for mange barn, men de gjelder ikke alle

Det skal gjøres mer for å bekjempe vold og overgrep, voldtekt og vold i nære relasjoner. De viktige barnehusene skal satses på. Politiet skal få mer ressurser og økt kompetanse til forebygging og etterforskning av vold og overgrep. I barnehager og skoler skal de ansattes kompetanse for å avdekke og forebygge vold og overgrep styrkes. Forebygging av seksuell trakassering skal inn i skolen. Seksualundervisningen skal bli bedre, og temaet skal også inn i barnehagen. Det skal lovfestes retten til et godt barnehagemiljø. Regjeringen vil styrke kompetansen om utvikling av gode skole- og læringsmiljø, samt fortsette arbeidet med rask og trygg håndtering av mobbesaker.

Alt dette er god politikk for barn. Den nye regjeringen «oppfyller sine barnerettslige forpliktelser» overfor mange barn, sier vi.

Regjeringen gjør det verre for barn på flukt

Men hva med de barna som er på flukt? Som enten har kommet hit og venter på avklaring om de får bli. Eller de som er på desperat flukt fra ødelagte hjem og liv, og sitter fast i en leir i Libanon eller Lesbos eller ved fysiske eller juridiske grenser som er ugjennomtrengelige. Vi leter og leter, men finner nesten ingenting i regjeringsplattformen vi kan rose. Tvert imot! Den nye regjeringen velger å gjøre det verre for en stor og voksende gruppe barn, traumatiserte og med desperat behov for at noen tar ansvar for retten de har til et verdig liv.

Rett skal være rett. Det er et par bra ting her. Barn som lever på asylmottak skal nå få gå i barnehage. Foreslåtte endringer i klagebehandlingen vil styrke barnas rettssikkerhet. Men ellers er det ikke mange lyspunkt. Det er nedslående at Norge i møte med historisk mange barn på flukt i verden, tar mindre, ikke mer globalt ansvar. Antallet kvoteflyktninger økes ikke. Om flere flyktninger klarer å komme seg til Norge på egenhånd, får færre kvoteflyktninger komme.

Foto: Rebecca Jafari

I tillegg videreføres det at barnevernet ikke får ansvar for enslige mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år, slik de har for andre barn i Norge på samme alder. Midlertidig opphold avskaffes ikke, og rimelighetsvurdering gjeninnføres ikke. Det siste betyr at barnefamilier og ungdom som ikke kan returneres til hjemstedet sitt fordi det er for farlig, i større grad enn før returneres til et annet sted i landet. De sendes ikke hjem, men tilbake til flukt i eget land.

«Det nye er at KrF og Venstre, som begge har kjempet for barn på flukt, nå sikrer flertall for en politikk som går feil vei.»

Det er ikke nytt at Redd Barna og FrP er ikke enige om behandlingen av barn på flukt. Det nye er at KrF og Venstre, som begge har kjempet for barn på flukt, nå sikrer flertall for en politikk som går feil vei. Hjelp oss nå, KrF og Venstre – hvordan kan vi jobbe sammen framover for å få til meste mulig for disse barna innenfor det som vi ikke kan forstå som annet enn mye strammere rammer?

Bistand har blitt et forhandlingskort

Og så er vi jo glade for at den nye regjeringen i bistand- og utviklingspolitikken vil fortsette å satse på utdanning, helse, menneskerettigheter og humanitær innsats. Vi er glade for at det kommer en egen strategi for marginaliserte grupper. Vi er glade for mer samstemthet – at klimapolitikk, våpeneksport, handel, investeringer skal sees på helhetlig. Det er til og med noen signaler om tiltak som kan få konsekvenser for norsk våpeneksport til land som kriger i f.eks. Jemen!

Men på det andre siden, slår partiene fast at de vil bruke bistand som forhandlingskort for å få på plass returavtaler. Dette er rett og slett innvandringspolitikk som legger føringer for bistanden. Resultatet vil bli dårligere bistand.

I den nye plattformen har regjeringspartiene delt barn inn i A- og B-lag. Det er ikke greit.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym