Tilbake til forsiden
Postet 20.01.2017    |   Kategorier: Nødhjelp

Flyktningkrisen er ikke over

Mobiltelefonen min plinger konstant fra fortvilte mennesker som enten befinner seg i Hellas eller langs Balkan. Flere er fullstendig utsatt for kulda, de bekymrer seg for sine barn og forteller at de må sove utendørs, og har ikke varmt tøy. Andre forteller at de er lei av livet og ønsker ikke å leve mer på grunn av den inhumane behandlingen. En av guttene skriver at han ikke vet hva han skal gjøre av seg og vil heller ta livet sitt fremfor å måtte prostituere seg selv.

Blogginnlegg

I november var jeg tilbake i Aten som frivillig i Redd Barna. Det er ni måneder siden jeg var der sist. Kaoset er mer skjult og det er ikke lenger like mange som sover ute i gatene. Victoria-parken i sentrum av Aten er ikke lenger en sovesal for flyktninger. Nå fungerer parken som et møtested for flyktninger og menneskesmuglere. Her kan man få kjøpt falske pass eller billetter som vil bringe familiene over de stengte grensene. Flyktningene jeg snakker med forteller om flere som har krysset grensene ved hjelp av menneskesmuglere. De forklarer at familiene ofte blir splittet, slik at man unngår å bli oppdaget av politiet. En historie som går igjen er om en fireåring som har en mor og storesøster i Tyskland. Gutten er selv strandet i Hellas sammen med sin far og storebror. Jeg blir fortalt at denne gutten nå befinner seg hos en menneskesmugler for så å bli tatt med Tyskland. Gutten ville ikke bli med den ukjente menneskesmugleren, men faren så ingen andre utveier nå som grensene er stengt.

Min jobb tidligere i år besto i å etablere barnevennlige områder i flyktningeleiren, og identifisere sårbare grunner barn som trengte ekstra oppfølging. Nå møter jeg mange kjente fjes, både barn og voksne, enslige og familier. Noen er mer fortvilet enn andre, men til felles er de tomme tankene om framtiden. Alle svarer unnvikende på spørsmål om framtiden, flere spør om grensene noen gang vil åpne. Noen familier dukker opp og forteller at de ikke har noen steder å være, andre forteller at de er tomme for penger, noen unge gutter forteller at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

Etter hvert møter jeg den unge gutten fra Mosjøen, han som jeg møtte i vår, han som var blitt sendt tilbake til Afghanistan etter fem år i Norge. Et typisk resultat av midlertidige opphold. Han som flyktet på nytt. Han er fortsatt her. Han tar meg med til flyktningleiren der enda flere kjente fjes dukker opp. Flere av barna kommer løpende og roper «kaka», som betyr onkel på dari. De peker på Redd Barnas barnevennlige område. Barna forteller at de nå har fast undervisning med Redd Barnas frivillige, men at de ikke går på greske skoler. Barna drar med meg dit hvor familiene sover. Familiene har hengt opp pledd langs korridorene som skillevegger. Det bor ca. 18 personer på 30 kvm hver, og familiene forteller at de nesten hver natt hører barn som gråter.

Den greske sosialarbeideren Tassos jobber oppsøkende med mindreårige involvert i prostitusjon. Han forteller at flere av de mindreårige er helt forlatt i Athen, uten noe som helst hjelp, grensene er stengte, og de har ingen penger til hverken å brødfø seg selv eller å komme seg ut av Hellas. Menneskesmuglerne lover dem ulovlige ruter mot betaling, og sexkjøpere er villig til å betale penger. Tassos forteller at situasjonen utelukkende er blitt mye verre etter at Europa annonserte stengte grenser i februar i fjor. Han forteller videre at ifølge greske myndigheter er det rundt 1200 enslige mindreårige asylsøkere som venter på å få tildelt plass å bo, men at tallet egentlig er mye høyere. Ifølge Tassos er det også mange flyktninger som oppholder seg i Hellas uten å ha registrert seg som flyktninger, spesielt afghanere. Han forklarer at flere er redde for å bli sendt tilbake etter at europeiske myndigheter erklærte Afghanistan som trygg. Ifølge Tassos er stengte grenser til fordel for det svarte markedet i Hellas. Han forteller at det har gitt narkotika, prostitusjon og smuglere større spillerom, og at frivillige internasjonale organisasjoner og lokale med mye penger ikke gjør noe som helst for å hjelpe disse barna. Etter flere år i feltet og lang erfaring med sårbare barn er Tassos spesielt bekymret for at europeiske myndigheter ikke reagerer i situasjonen.

Vi ser på fotballkampen som foregår på baksiden av leiren, godt organisert og alle får være med. Gutten fra nord Norge fungerer som trener og passer på at alle spiser og trener til riktig tid. Han forteller videre med sin nord-norske aksent at store deler av dagen går med til å spille fotball og at det er noe som holder gleden i livet, både for de voksne og barna. Han forteller at det han savner mest fra Norge er å få kunne spille fotball uten å måtte bekymre seg over livet sitt. Innimellom hører vi en mann som har påtatt seg å rope bønneropet, Azan. Vi blir servert flere kopper te og fortsetter å oppdatere oss om livene våre.

Ifølge Høykommissæren for flyktninger befinner det seg omtrent 50.000 flyktninger ufrivillig i Hellas. De er strandet på grunn av de stengte grensene. I et møte med Greek forum for refugees forteller de at disse menneskene er fordelt på 40 flyktningleire, og at forholdene i leirene er veldig ulike. Flere av flyktningleirene beskrives som kritikkverdige og organisasjonen er bekymret for hva dette vil kunne føre til. Det er i tillegg lite integreringsfremmende arbeid, og flyktningene lever i egne samfunn hvor de har minimalt med resten av samfunnet å gjøre. Hele situasjonen bærer preg av midlertidighet, flere av barna går ikke på skolen, og det vil ifølge organisasjonen ikke kunne fungere på sikt. Flere av flyktningene forsøker dessuten å krysse grensene ved hjelp av menneskesmuglere, og noen har familiemedlemmer som allerede befinner seg på andre siden av grensen.

Som sist er også denne reisen full av inntrykk og enkeltmennesker som sitter igjen i minnet. Det er ikke lett å tenke på hva jeg har rukket å gjøre på mine ni måneder, mens disse menneskene, barna som kaller meg for onkel, fortsatt lever et liv på vent med en usikker framtid hvor alternativet er smuglerruter eller retur til landet de har flyktet fra.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym