Tilbake til forsiden
Postet 18.02.2016    |   Kategorier: Barns rettigheter

Enkeltmennesket på flukt

Jeg har de siste månedene jobbet med barn på flukt i Hellas på oppdrag for internasjonale Redd Barna. Mitt ansvar har i all hovedsak vært å sette opp systemer og strukturer slik sårbare grupper av barn blir ivaretatt, får beskyttelse og støtte. Det betyr blant annet å sette opp trygge lekeområder for barn i leirene, eller å hjelpe barn som er alene på flukt, eller at barn som er etterlatt etter båtulykker blir ivaretatt.

Blogginnlegg

Foto: Redd Barna/Chloe White

Nyheten om nok en tragisk båtulykke i Middelhavet får meg til å tenke på situasjonen for båtflyktningene som kommer til Hellas. Etter å ha jobbet for Redd Barna på Lesbos, Kos og Leros, er jeg nå tilbake i Norge og følger situasjonen for flyktningene gjennom media.

Mens debatten her i Norge handler om «flyktningkrise», «et Europa som holder på å bryte sammen» og «frykten for tilstrømmingen av flyktninger», snakker vi sjelden om enkeltmenneskene som er på flukt. Hvem er menneskene som er villige til å ofre livet til sine nærmeste, til sine barn og til seg selv? Hvem er det som reiser fra familie og venner, dersom de ikke allerede har mistet de fleste, og fra alt de eier? De har alle eiendelene i en liten sekk på ryggen mens de gjerne bærer på flere barn, i tillegg har de kanskje også ansvaret for en mor eller en venn som sitter i rullestol. De har lagt ut på en reise som er helt vanvittig slitsom både fysisk og psykisk, og som ingen av oss vel egentlig kan fatte hvor vanskelig er. Det er ungdommer som reiser alene og som utsettes for utnytting, overgrep og vold underveis. Alt dette for å forsøke å skape en ny framtid og et nytt liv i trygghet for seg selv og sine nærmeste.

Menneskene bak «flyktningkrisen» er de ungdommene som er på flukt alene og som Redd Barna blant annet jobber med på mottakssenteret for mindreårige på Lesbos. Det er den alvorlige Afghanske 13-åringen som hadde kommet bort fra broren sin et sted i Tyrkia, og som nå var helt alene. Planen var å reise til Tyskland, men nå var alt så usikkert fordi han var så redd for hva som hadde skjedd med broren. Eller det er den 15-årige Syriske gutten som reiste sammen med sin onkel. I en av de tragiske båtulykkene i Middelhavet gikk båten rundt og onkelen druknet. Etter flere dager fikk han endelig kontakt med en bror i Sverige. Og det er de to afghanske guttene i 14-års alderen som begge hadde begynnende grått hår. Som fortalte om livet de hadde hatt i Afghanistan, om fotball, skole, venner og familie. Og som ønsket så veldig å begynne på skolen igjen.

«Det er så lett å glemme at vi ikke snakker om en gruppe, men om barn og voksne, mennesker som alle har en historie å fortelle og som alle har et håp om en bedre fremtid.»
Foto: Redd Barna/Anna PanteliaPå Redd Barnas barnevennlige områder får barna et pusterom fra alt det vonde de har opplevd.

Det er den triste afghanske kvinnen som sammen med sin lille sønn kom til et av de trygge lekeområdene Redd Barna driver på Lesbos. På perfekt engelsk fortalte hun om livet hun hadde hatt, inntil en bombe hadde tatt livet av mannen, den 4-årige datteren og foreldrene.

Og det er den syriske mannen som hadde reist fra Danmark hvor han hadde bodd det siste året, og nå var på Kos for å møte sin kone og to små barn som han ikke hadde sett på ett år. Hans kone hadde reist alene fra Syria med de to barna. På et stotrende dansk fortalte han om hvordan det hadde vært å se igjen sin kone og sine barn, og at de nå skulle reise sammen til Danmark.

Eller den syriske pappaen som hadde mistet sin kone ett halvt år tidligere, og om reiste alene med fem barn. Som var totalt utslitt, og som bare ønsket en framtid og et bedre liv for sine barn. Mens noen av de minste barna lekte i Redd Barnas lekeområde, sovnet han nesten stående.

I debattene og diskusjonene forsvinner så alt for ofte historiene om enkeltpersonene. I stedet snakker vi om «gruppen av flyktninger» og «høye ankomsttall av flyktninger». Det er så lett å glemme at vi ikke snakker om en gruppe, men om barn og voksne, mennesker som alle har en historie å fortelle og som alle har et håp om en bedre fremtid.

Foto: Redd Barna/Pedro ArmestreSammen med voksne fra Redd Barna får barna leke, prate, være sammen med hverandre og bare være barn.

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym