Tilbake til forsiden
Postet 28.07.2017

En høst begynner det en ny jente i klassen. Hun heter Melika og er flyktning

Barn på flukt er først og fremst barn.

Blogginnlegg

Her er jeg, 10 år. Jeg er på sommerferie på Domba, som er en flik av øya Hovden ytterst ved stadt. Det er ikke noe ferieparadis i klassisk forstand, været er gjerne hardt og vått, og rutebåten vegrer ofte å gå i land der på grunn av stor sjø. Men denne sommeren er det sol. Vi ligger på svabergene og setter teiner og jeg tror det er den sommeren jeg lærer meg å ro. Jeg elsker vannet, saltvannslukta og livet i fjæra. Om kvelden spiller vi kort og spiser nylagde fiskekaker.

Når jeg kommer tilbake på skolen den høsten, eller er det kanskje en annen høst, har det begynt en ny jente i klassen. Hun heter Melika, er like gammel som meg og har flyktet fra krig. Og selv om hun har sett ting som barn ikke skal se, og opplevd ting som jeg aldri kan forstå, har vi mye til felles. Vi har for eksempel begge norsk som yndlingsfag (Melika får etter hvert toppkarakter i nynorsk).

Da jeg debuterte som forfatter i fjor, snek Melika seg inn i fortellingen. I barneromanen "Alt som teller" fikk hun også en bror, som lik mange andre unge gutter i dag er på flukt gjennom Europa. Min hovedkarakter Petra er redd for både vann og Pi (sistnevnte deler hun med jenta på bildet), men blir i møte med Melika også konfrontert med andre ting som teller.

Ikke alle barn har en god sommer. Hver dag legger barn ut på flukt, på land og vann, alene eller sammen med familie. Jeg vil at norske politikere skal sørge for at barn får den beskyttelsen de har krav på, både når de flykter, og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn. Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent. #barndombetyralt @ReddBarna

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym