Tilbake til forsiden
Postet 26.07.2017

En far så på meg og smilte sårt. Så begynte han å gråte

Mitt første møte med barn på flukt skjedde i Syria i 2012.

Blogginnlegg

Da jeg var 4 år dro familien på tur til Danmark for å besøke Københavns zoologiske have. Jeg tror det var min første utenlandsreise og skjedde på en tid da livets hovedutfordring handlet om hvorvidt det var mulig å sjarmere seg til en iskrem før middag eller ikke.

Å se dyrene i zoologisk have var stort. Særlig gjorde elefantene inntrykk på en liten gutt. Full av undring og begeistring kunne jeg se på når de ble matet. Den lange snabelen plukket opp høy og løftet det inn i munnen mellom de store støttennene! Ekstase!

Mitt første møte med barn på flukt skjedde i Syria. I 2012 jobbet jeg på et sykehus hvor skadde og sårede fra borgerkrigen kunne få behandling. En far kom inn med sår over hele kroppen. En tønnebombe hadde landet i landsbyen og han var blitt pepret med livsfarlige metallsplinter. Flaks at han levde. I armene bar han den lille datteren sin. Hun var uskadd men gråt av redsel og frykt for det hun hadde opplevd og synet av pappa. Iskrem var ikke hennes bekymring. Elefanter var ikke det hun tenkte på.

Noen år senere på Middelhavet hadde jeg blitt flink til å holde følelsene unna i møtet med lidelse og jævelskap. Men når vi reddet små barn opp fra synkeklare båter gjorde det likevel vondt dypt inn i sjela. Vi visste hva disse barna har sett og opplevd; hjemme eller underveis på flukt. Død. Vold. Terror. Vi ga dem tegnesaker og ballonger. Små hender grep om fettstiftene og fylte papirarkene med farver. En far så på meg og smilte sårt. Han fortalte at han ikke hadde hørt barnet sitt le på månedsvis. Så begynte han å gråte.

Da vi dro til Danmark var vi aldri redde for å ikke slippe inn. Aldri redde for å bli tatt dårlig imot. Aldri redde for terror eller mistenkeliggjøring. Jeg var sikker på at jeg skulle starte på skolen når jeg ble for stor for barnehagen. Jeg hadde et hjem. En familie. Mat på bordet. Tegnesaker og ballonger. Tid til å bry meg om iskrem og elefanter.

Bør ikke alle barn bry seg om iskrem og elefanter?

Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn. Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent! #barndombetyralt

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym