Tilbake til forsiden
Postet 25.08.2017    |   Kategorier: Barns rettigheter

Drømmedag på Tusenfryd

Da vi kom til mottaket denne morgenen, stod barna allerede klare og ventet på oss utenfor inngangen. Forventningsfulle og glade barn som hadde pyntet seg til de skulle på tur.

Blogginnlegg

Foto: Tusenfryd

Med 14 barn, syv voksne og seks frivillige kjørte vi avgårde mot Tusenfryd, og da alle karusellene åpenbarte seg fra bussen, brøt barna ut i jubel og klapping. Det var en spesiell følelse å se hvor glade barna ble for å få oppleve dette.

Var jeg like spent og glad da jeg ble tatt med på Tusenfryd som liten? Jeg tror kanskje det. Vi er tross alt ganske like. Det gjorde uansett noe med meg å se denne gleden hos barna, og huske fra da jeg selv var liten og var på vei inn porten på dette magiske stedet.

Barnefamiliene vi hadde med oss, har flyktet fra Syria og Eritrea og kommet til Norge som del av relokaliseringsavtalen med EU der 1.500 flyktninger fra Hellas og Italia overføres til Norge ila. to år. Norge er et av få land som har oppfylt sin del av avtalen, men fortsatt lever over 60 000 mennesker i forferdelige forhold i Hellas, og i Italia er kapasiteten sprengt.

Vi var blant de første som slapp inn i parken, og delte oss raskt opp i to grupper - en for de yngste og en for de litt eldre, slik at alle fikk prøve det de hadde mest lyst til. Vi spiste lunsj på et av spisestedene, der vi satt på langbord og koste oss med god mat og med hyggelig samvær. Etter lunsj var det tid for mer moro, og vi prøvde både ThunderCoaster, SpaceShot, SpinSpider, SpeedMonster, Tømmerstupet, radiobiler og mye, mye mer. Det var en sliten gjeng på vei tilbake, og de fleste barna sovnet i løpet av turen tilbake til mottaket.

Dette er barn som nå har vært på mottaket i flere måneder og som vi dermed kjenner ganske godt. Hver torsdag og søndag har nemlig frivillige i Redd Barna aktivitet for barna på mottaket. Der blir vi møtt av barn som kommer løpende mot oss når de skjønner at barnerommet skal låses opp og at det er tid for lek og moro. Lek er viktig for alle barn, men for barn som befinner seg i en usikker og sårbar situasjon, blir det ekstra viktig.

Flere av familiene forteller at de har oppholdt seg så lenge som opptil to år i Hellas og Italia, og de er tydelig preget når de kommer til Norge. De forteller om umenneskelige forhold i leirene de har bodd i. Om utnyttelse, selvskading og selvmordsforsøk.

I Italia er antall ankomster over Middelhavet fra Libya høyere enn noen gang, og nå har de bedt andre europeiske land om hjelp. Det har Norge råd og kapasitet til å gjøre. Vi klarer ikke å ta imot eller hjelpe alle, men jeg kan bekrefte at det nytter for de få det gjelder. De forteller om en enorm lettelse og takknemlighet over å være her og for å endelig være trygge. Ikke minst er det fint å se utviklingen hos barna - fra å være apatiske og innesluttet da de kom, til å være fulle av lek og energi noen uker senere.

I løpet av de kommende ukene skal disse barna sendes videre til et nytt mottak et annet sted i landet. Der skal de begynne på skole, få seg nye venner og bli en del av lokalsamfunnet. Da er det godt å tenke på at også disse barna har en historie å fortelle fra sommerferien – nemlig om en drømmedag på Tusenfryd.

Barn på flukt er først og fremst barn, og ingen barn skal få barndommen sin satt på vent.

Synes du flere burde lese dette?

2 kommentarer

  • Hei

    Jeg synes det ikke burde være lekser i skolne skolen er mye bedre uten lekser!

    Svar
  • Hei

    Mats Sønsterby elsker tina!

    Svar
Kommenter via
Eller kommenter som anonym