Nå bor de i et lite skur i en nyopprettet bosetning i byen, helt avhengig av støtte fra myndighetene og Redd Barna.

«Dyrene er livsblodet til familiene som bor her».

Dyrene er livsblodet til familiene som bor her. Melken er en viktig kilde til næring, mens dyrene i seg selv er attraktive handelsvarer. Her bedømmes velstand ut fra antall kyr og geiter man har, heller enn penger.

Hittil i år har hundretusener av dyr omkommet i tørken, ifølge lokale myndigheter. De forventer at tallet fortsetter å stige. Jama og hans familie kunne umulig ha sett krisen komme. I begynnelsen av 2015 viste prognosene for regn at det ville bli et ganske vanlig år. Men i mai sviktet den korte regnsesongen belg, samtidig med at El Ninõ ble varslet, et værfenomen som nå trolig blir det kraftigste noensinne.

At belg sviktet i mai innebar at det ble sådd mindre enn vanlig. Men så kom det heller ikke mye nedbør ut av den lengre regnsesongen kiremt i perioden juli-september. Noen steder begynte alarmklokkene å ringe, for første gang siden 1984. Som en konsekvens av dette økte tallet på underernærte mennesker kraftig, og spesielt barn. Det forventes at 350.000 barn vil trenge livreddende behandling i 2015 alene.

«Bøndene står og stirrer ut på tomme åkrer».

Så stor er krisen at etiopiske myndigheter har justert sin krise-appell til det internasjonale donorsamfunnet fra USD 237 millioner i august til USD 600 millioner nå i slutten av 2015. Frykten er at tiden renner ut. Det er nå det er behov for mat, ikke etter at verdenssamfunnet har brukt tid på å grave i lomma og finne ut om de har penger. Og situasjonen som er beskrevet er før vi ser den negative effekten av den svakeste kiremt-regntiden på 30 år. Den som gir 90 prosent av landets avlinger.

I denne vanligvis så fruktbare jorda, som strekker seg nordover fra hovedstaden Addis Ababa og som dekker et område på størrelse med New Zealand, står bøndene og stirrer ut på tomme åkrer, i stedet for de årlige avlingene av hvete, bygg og durra.

«Da var det for sent. For mye skade var skjedd».

Etiopias globale rop om hjelp kunne ikke komme på et verre tidspunkt, etter som andre store kriser pågår i Syria, Irak, Jemen og Nepal. Men vi kan ikke snu ryggen til Etiopia. Vi er nødt til å lære fra historiebøkene. Vi trenger ikke se lenger enn Afrikas Horn i 2011, da 13 millioner mennesker ble rammet av tørke og 250.000 døde av sult i Somalia. Den gangen begynte varselklokkene å ringe allerede ett år tidligere, men det internasjonale samfunnet reagerte ikke før krisen var på sitt verste. Da var det for sent. For mye skade var skjedd.

I årene etter denne skandaløse svikten fra det internasjonale samfunnet, har en rekke mekanismer kommet på plass for å sikre at historien ikke ville gjenta seg. Det er iverksatt storstilte programmer fra myndighetenes side og giverlandene har gitt sine forpliktelser om støtte.

«Vi kan ikke snu ryggen til Etiopia. Vi må lære av regionens historiebøker».

Likevel, her står vi igjen. Tørken som nå rammer er varslet å bli den sterkeste i Etiopia på 30 år. Den internasjonale responsen er bekymringsfullt lav. Etiopias regjering har vist ledelse og forventer at de selv vil kunne håndtere mesteparten av krisen.

Nødhjelpsorganisasjoner er på plass, som Redd Barna. Vi er tilstede i 101 av de 142 verst rammede distriktene. Vi deler ut mat, vann, medisiner og ernæringstilskudd til barn som lider av underernæring.

Men det internasjonale samfunnet må lytte til advarslene og handle fort. For dette er ikke noe vanlig år i Etiopia – det er ‘Kode Rød’ og vi må handle deretter.