Tilbake til forsiden
Postet 26.04.2018    |   Kategorier: Nødhjelp

Det uunngåelige har skjedd. Regnet bøtter ned.

Og for rohingyaene vil livet gå inn i nok en ny fase av elendighet.

Blogginnlegg

Foto: Evan Schuurman

Etter måneder med forberedelser, oppbygging av beredskapslagre og planlegging, har vi kommet til starten av monsunsesongen i Bangladesh. Den harde bakken som familier har bygget sine hus på, vil forvandles til en tykk og gjørmete masse. Det kraftige regnværet vil grave dype elver mellom de skrøpelige bosetningene og rohingyaene vil ikke ha annet valg enn å måtte drikke og bade i det forurensende vannet.

Vi vet allerede nå hva som venter oss: Et mareritt.

Forbløffet over rohingyaenes motstandsdyktighet

Som medieansvarlig for Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Cox’s Bazar, Bangladesh, har jeg vært i leirene de siste fem månedene. Jeg har intervjuet mennesker som har opplevd utenkelige ting og snakket med personer som har hatt nytte av arbeidet vårt. For å være helt ærlig – og dette kommer sikkert til å overraske mange – så har det vært en positiv erfaring. Jeg blir fremdeles forbløffet over rohingyafolkets motstandsdyktighet og viljestyrke til å gjenoppbygge livene sine etter så mye lidelse.

Foto: Evan SchuurmanI Cox's Bazar, Bangladesh, har frodige, grønne åser blitt forvandlet til overfylte, midlertidige bosetninger. Overalt står det bambushytter med tak og vegger av plast og presenninger.

Måtte amputere foten

For noen uker siden intervjuet jeg en åtte år gammel gutt, Aziz*, som hadde vært på en av våre barnevennlige områder i leirene. Han hadde bedt om å få fortelle meg hva han hadde opplevd.

Aziz* hadde blitt skutt i låret under flukten fra Myanmar. Da han ankom Cox’s Bazar ble han tatt med til sykehuset. Det infiserte benet måtte amputeres. Første gang han kom til oss ville han bare sitte i et hjørne og gråte, men etter noen måneder endret han seg. Han lo og smilte. Han fortalte meg at de beste han visste var å være på Redd Barnas barnevennlige områder og å leke og tegne.

Jeg spurte Aziz* om drømmene hans for framtiden. Han sa at han bare hadde en drøm: «Å få tilbake beinet mitt».

Noen historier er bokstavelig talt hjerteskjærende.

Ingen tvil om at dette er en tragedie

Da jeg først ankom i november, ble jeg overrasket over hvor veletablerte leirene var; området bugnet av markeder, helseklinikker og læringsområder. Jeg ble glad for å se generøsiteten til de innfødte i Bangladesh, og den genuine innsatsen fra de bangladeshiske myndighetene som har ledet en human flyktningrespons.

Men selv om jeg har vært vitne til flere positive ting, har det aldri vært tvil om at dette er en tragedie at barn, kvinner og menn har havnet i denne situasjonen. En voldsom urettferdighet.

Mangler finansiering

Rohingyafolket, hjelpeorganisasjoner og myndighetene i Bangladesh trenger støtte fra det internasjonale samfunnet for å takle monsunsesongen. Vi har lagt en plan og vi ber om 950 millioner dollar for å dekke de enorme behovene blant de 1,3 millioner rohingyaene fram til desember.

Disse pengene vil kunne gi matrasjoner for nesten 900.000 mennesker, drift av viktige tjenester som helsestasjoner og sykehus, læringsområder og barnevennlige områder, slik at barn som Aziz* kan gjenvinne en følelse av normalitet og til og med glede, samt reparasjon av det monsunsesongen ødelegger av veier og bosetninger.

Likevel har det så langt bare blitt lovet to prosent av den nødvendige finansieringen.

Det er opp til oss – det globale samfunnet – å ta ansvar og finansiere den humanitære responsen som nå er inne i et kritisk øyeblikk. Samtidig vil vi at det internasjonale samfunnet bruker alt av diplomatiske krefter for å finne en langvarig løsning på krisen. Flere av rohingyaene jeg har møtt, har et ønske om å dra tilbake til Myanmar. Men kun dersom de får noen grunnleggende forsikringer; statsborgerskap, rett til arbeid, tilgang til helsetjenester og utdanning, bevegelsesfrihet og en garanti om sikkerhet.

Vi skylder barn som Aziz* en bedre framtid.

*Navnet er endret for å beskytte vedkommende

Synes du flere burde lese dette?

0 kommentarer

Kommenter via
Eller kommenter som anonym