Nordnes var en av de bydelene i Bergen som ble hardest rammet av krigen, både bombingen 15. juni 1940 og den store eksplosjonsulykken på Bergen havn 20. april 1944. For oss var krigstomtene en lekeplass. Rundt rester av hus og sammenraste kjellerhalser lekte vi cowboyer og indianere, laget indianerleirer, bygget villvestbyer av forskalningsmateriale vi fant på tomtene der gjenoppbyggingen etter hver begynte og hadde på mange vis en sorgfri barndom, timevis ute hver eneste dag.

Som voksen har det slått meg at vi aldri reflekterte over det dramaet som hadde utspilt seg akkurat der noen få år tidligere. Når jeg nå leser i aviser eller ser på tv-reportasjer fra Syria og andre land i krig og ser bilder av barn i den ytterste nød, mange av dem døde, mange livstruende skadet på provisoriske sykehus eller på flukt sammen med sine foreldre og søsken, slår det meg at det som for oss var en stor lekeplass, for disse har vært en rystende realitet.

Med vår egen historiske bakgrunn som krigsrammet land, burde vi ta imot disse barna, som har fått hele sin barndom amputert av meningsløse kriger mellom voksne mennesker, på best mulig vis. Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn. Ingen barn skal få barndommen sin satt på vent!

Bli med på å gi en viktig beskjed til politikerne før valget: Del et barndomsminne og krev at barn på flukt, i likhet med alle andre barn, får den barndommen de har rett på: https://www.reddbarna.no/nyheter/barndom-betyr-alt