Flere engasjerte seg i sommer i debatten om hvorvidt man skulle stemme eller ikke, dersom man ikke hadde satt seg inn i politikken. Alle har en rett til å stemme ved valg når de er over 18 år, men de har ikke en plikt. Professorene som mente at man ikke burde stemme om man ikke hadde satt seg inn i politikken, møtte motbør, men jeg vil hevde at det å vite litt om hva man stemmer på ikke er så dumt, selv om jeg ikke vil gå så langt som å si at man ikke bør stemme om man ikke vet noe om politikk.

Barn og unge har ikke stemmerett, men de vil få det når de fyller 18 år. Partipolitikken er ikke tilrettelagt for barn, så med prosjektet Barnas valg, bidrar Redd Barna med kunnskap og opplysning. Medievaner og lesevaner formes gjennom hele livet, også før man er myndig. Det samme gjør og stemmevaner og deltakelse i demokratiske valg. Å bidra til å tilgjengeliggjøre pedagogisk og lettfattelig informasjon om det som er grunnplanken i demokratiet, nemlig å kunne delta i valg, er etter mitt syn viktig.

Barn mellom ni og 15 år får stemme i Barnas Valg torsdag 7. september. Det er ikke avholdt barnevalg i Norge før, men professorene som er bekymret for at man ikke setter seg inn i hva valget innebærer, kan ta det med ro. Det er produsert 10 episoder på barn og unges medieplattform, youtube, og det medfølger en nettside med kortfattet og enkel presentasjon av partiene og av sakene i valgkampen.

Her får man enkelt forklart hvordan et valg foregår og hvordan det politiske systemet i Norge virker. Vel så viktig er presentasjonene av de politiske programmene, forenklet, men uten å undervurdere barn og unges forståelse av politikk. Som valgforsker Bernt Aardal sier til NTB: Alle vil jo ha en god skole, et bra helsevesen og ta vare på dem som trenger det. Ulikhetene ligger i hvordan det skal oppnås, hvem som prioriteres. Det klarer Barnas valg å få frem. Politikere på høyeste nivå er med i opplysningsvideosnuttene, og de blir utfordret av en gruppe engasjerte barnereportere. Flere partier måtte også ta en ny runde på sine partiprogram etter at barna hadde lest dem, slik at de skulle være tydelige og forståelige.

Det innebærer at videosnuttene også har relevans for alle som enkelt vil sette seg inn i hva partiene mener, hvem som vil samarbeide med hvem og hvordan valg foregår. Tydeliggjøring, uten overforenkling, kan være relevant for mennesker som av ulike grunner ikke kan eller orker å lese lange partiprogrammer eller følge valgsendinger. Derfor er Barnas valg relevant for langt flere enn målgruppen, barn og unge mellom 9 og 15 år.

Det er enkelt å snakke i store ord i 30 sekunder, eller få 1 time til å forklare en sak, men det er krevende å klare dette når du har 10 minutter og må være troverdig og forståelig. Det bidrar videosnuttene i Barnas valg til. De to første episodene om demokrati og maktfordeling og om hvordan en regjering blir til. Fredag 18.8 slippes alle episodene om de ulike temaene i valgkampen.