På katastrofeøvelse i Laos

Sirener uler, en redningsbåt setter fart over elven samtidig med at helsepersonell raskt forbereder sine oppgaver. Noen av landsbybeboerne har allerede rukket å bli undersøkt og de som er skadet setter seg på lasteplanet til en større lastebil. Folk beveger seg raskt i alle retninger. I midten av dette organiserte kaoset, står jeg.

Nøkkelordet her er «organisert». Jeg deltar som observatør på en storskala redningsøvelse i Vientiane-provinsen i Laos, som en del av et pågående prosjekt for å forberede lokalbefolkningen på flom og andre naturkatastrofer.

De siste halvannet årene har Redd Barna og våre partnere arbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i Laos for å redusere risikoen for skader dersom og når uhellet er ute. Det inkluderer mange grupper mennesker, fra skolebarn og lærere til lokale og regionale myndigheter for å identifisere farene ved en katastrofe. Nå skal roller og ansvar være kartlagt, tidlig varslingssystemer og redningsplaner på plass. Risiko-reduserende tiltak og forberedelser skal være en integrert del av samfunnet, både i hverdagen og når planer for fremtiden skal utvikles. På det nasjonale nivået er det utviklet verktøy og satt av ressurser til å implementere og koordinere planene.

11 personer på katastrofeøvelse i Laos. En person får veneflon.
Fra redningsøvelsen i Vientiane-provinsen. FOTO: Redd Barna

Denne tilnærmingen til kriser – at det er viktig å forberede lokalsamfunnet på klimaendringer og værfenomener som forårsaker mer og oftere skade enn før – er en global trend. Det involverer mange aspekter ved samfunnet; miljø, demografi, teknologi, politikk og sosioøkonomiske forhold. Risikoen for ødeleggelser påvirkes av klimaendring, forvitring, vekst i befolkningen, økt urbanisering, lite bærekraftig utvikling i utsatte områder, teknologi som ikke fungerer og voksende sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.

Dette er også tilfelle i Laos, selv om mange påpeker at landet stort sett rammes av små eller mellomstore, gjentakende værfenomener, og ikke store katastrofer. Men mens tallet på omkomne i naturkatastrofer har gått ned i Asia generelt, har tallet økt for Laos. De er kanskje mindre, men de rammer stadig oftere, og får store konsekvenser for den fattige og sårbare befolkningen.

Derfor har Redd Barnas stab jobbet hardt med å implementere programmer som tar høyde for «når» katastrofen skjer, ikke «om».

Skolebarn ser på en lærer som leser fra store ark som henger på veien. Barna følger nøye med.
Skolebarn og lærere er involvert i øvelsene.

Det er imponerende å følge en storskalaøvelse med så mange aktører og som fungerer så velkoordinert. Alt virket som det skulle; møtelogistikken, kommunikasjon med publikum, kontakten med lokale og nasjonale medier, retningslinjer ble fulgt og nødetatene rykket ut som de skulle.

Midt oppi denne øvelsen sto jeg og reflekterte over hvor viktig dette arbeidet er, og hvor stolt jeg er av å være en del av det, selv om det bare er som observatør, midt i det organiserte kaoset.

– – – – – 

Støtte til såkalt Community Based Disaster Risk Management i Laos gis av EUs nødhjelpsfond ECHO til Redd Barna, Oxfam, Care og det franske Røde Kors.

Forfatter Linnea Crafoord er seniorrådgiver i Redd Barnas avdeling for internasjonalt program.