Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
Professor Richard Wilkinson har skapt stor debatt med sin bok om ulikhet. Han har funnet ut at i land med små forskjeller er det mindre vold, bedre helse, færre tenåringsfødsler og barn gjør det bedre på skolen.

Professor Richard Wilkinson har sammen med kollega Kate Pickett skapt stor internasjonal debatt med boka «Ulikhetens pris». Boka bygger på omfattende sammenfatting av forskning på hvordan økonomisk ulikhet påvirker samfunnet. De konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom økonomisk ulikhet og blant annet dårligere helse, økt kriminalitet, flere tenåringsfødsler og psykiske helseproblemer. I Oslo snakket Wilkinson om de mange konsekvensene av ulikhet.
- Vi blir alle påvirket av ulikhet og problemene som følger med økte forskjeller. Det er mye mer stress koplet til sosial status i mer ulike samfunn. Vi bedømmer hverandre mer etter status. Ulikhet øker de sosiale fordommene. De på toppen begynner å tro at de på bunnen er dumme og late, og ikke fortjener velferd. De på bunnen føler mindreverdighet, sier Wilkinson.

Fattige barn i Norge

Også Marte Gerhardsen, daglig leder i den sosialdemokratiske tankesmien Agenda ser problemene med økte forskjeller, også i Norge.
- De rikeste ti prosentene i Norge eier mer enn halvparten av verdiene i Norge. Selv om Norge er et av landene i verden med minst forskjeller, så blir de rikere i Norge rikere, mens 80 000 barn lever under fattigdomsgrensen. Å bekjempe ulikhet er en enorm oppgave, sier Gerhardsen.
Villeman Vinje, samfunnsøkonom i den liberale tankesmien Civita mener at Norge ikke har et stort problem med ulikhet nå.
- For mye likhet fører til passivitet. Det er positivt for samfunnet å skape, og økonomisk vekst er et viktig aspekt. Men ulike muligheter er et globalt problem, sier Vinje.

Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
Barneminister Solveig Horne (t.v) mener det mest sentrale virkemiddelet for å bekjempe barnefattigdom er å få foreldrene ut i arbeid.

Hva er viktigst?

Redd Barna inviterte alle partiene på Stortinget til å debattere økende ulikhet, og hvordan de vil begrense det. Barneminister Solveig Horne fra FrP var klar i hvilke virkemidler hun synes er viktigst.
- Vi må satse på arbeid. Folk må få utdanning og skole, for så å komme seg i arbeid, både i Norge og utlandet. For å bli kvitt barnefattigdom, må foreldrene ut i arbeid, sier Horne.
Geir Jørgen Bekkevold fra KrF mener bildet er mer nyansert.
- Arbeid og utdanning er viktig. Men vi kan ikke bare satse på arbeid. Det er mange enslige forsørgere med en inntekt på fattigdomslista. Mange innvandrere har lave lønninger.
Vi må se på sosiale ytelser. Vi er lite flinke til å se på barnas behov når foreldrene ber om ytelser, sier Bekkevold.

Foto: Redd Barna/ Mai Simonsen
SV-leder Audun Lysbakken mener det ikke vil bli færre fattige barn i Norge hvis regjeringen bare ser på arbeid som løsningen for å komme ut av fattigdom.

Audun Lysbakken, leder i SV og tidligere barneminister, sier også at det er problematisk å se på arbeid som det viktigste for å bekjempe fattigdom.
- Vi klarte å få ned andelen fattige i Norge med en omfordelingspolitikk. Vi satte også i gang en serie oppvekstreformer. Men vi klarte ikke å få ned antallet fattige barn. Vi var enige om målene, men ikke virkemidlene. Tanken på at arbeid er løsningen på alle problemene vil føre til at det fortsatt kommer til å være mange fattige barn i Norge. Med denne regjeringen kommer det ikke til å bli færre fattige barn, sier Lysbakken.

Barn kan ikke vente

Venstre, ved Iselin Nybø, mener ansvaret for barna er det mest sentrale.
- Vi må sørge for at barn og unge kan være tilstede på de arenaene de andre får være på, og får de samme mulighetene. Vi har et ansvar for barna uansett. Vi må ta noen grep som vi vet virker, både med barnetrygden og overfor innvandrerbefolkningen. Vi må ha gratis barnehage og målrettede tiltak, sier Nybø.

Redd Barna mener at alle politikerne har et felles ansvar for å få slutt på barnefattigdom.
- Alle departementene må lage felles tiltaksplan. Målet må være å bedre levestandarden for barn i fattige familier, samtidig som de sørger for at fattigdom ikke overføres til neste generasjon. Og så må politikken rettes mot barna, ikke foreldrene. Barna kan ikke vente til foreldrene får jobb. De må støttes ut av fattigdom nå, mens de er barn og grunnlaget for et godt liv legges, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.