- Vær så snill, stopp krigen. Vi vil tilbake til Syria, bo i husene våre, og være sammen med familien vår.

Barnas bønner fra leirene i Irak er vonde å ta innover seg. Redd Barnas internasjonale beredskapsgruppe er til stede i Al Qaem, et område i den irakiske ørkenen kjent for kamper mellom amerikanske og irakiske styrker på 90-tallet. Området er fremdeles preget av uro mellom militære grupper. Her er det satt opp to flyktningleirer, som til sammen huser 15 000 syriske flyktninger. Redd Barnas landdirektør og nødhjelpssjef i Irak, Amy Mina og Sarah Ireland, har sendt sine beretninger fra leirene. I tillegg blogger Redd Barnas norske medarbeider i Al Qaem, Ingrid K. Lund, om sine opplevelser i leirene her.

Sikkerhet i Irak

Foto: Redd Barna
En Redd Barna-ansatt snakker med en gutt i leiren. Her kartlegges behov, etter at pakkene med hygieniske artikler er delt ut. Gutten er klar på at vinterklær er det som savnes mest.

Sarah Ireland, har vært i Al Qaem i snart to uker. Hun var forberedt på vanskeligheter med å jobbe fra Irak, men sier hun aldri kunne ha vært nok forberedt. Ørkenområdene ved grensen byr på store utfordringer i forhold til sikkerhet, og etter første uke hadde hun enda ikke fått bevege seg utenfor området teamet bor i. Det betyr ingen frisk luft, ingen tilgang på naturlig lys eller rom for trening.

Det betyr også at hun ikke får møte de som bor i leirene direkte. Internasjonal trafikk langs veiene i området kan øke faren for eksplosjon og kidnapping. Lokale deler av teamet tar derfor med seg informasjon tilbake dit Ireland jobber. De lokale reiser hver dag i armerte biler, forbi utallige kontrollstasjoner. Hver dag risikerer de egne liv, og kommer tilbake med sterke historier og bilder fra menneskemøter i leiren.

Desperat behov for utdanning

Mange av disse historiene dreier seg om barn som vil tilbake på skolen. En 15 år-gammel jente forteller om opplevelsene da urolighetene startet 18 måneder tidligere i Syria. Hun så venner bli drept i angrep på skolen, og forteller om venner som aldri kom frem. Nå sitter hun hele dager i et telt i Irak, innestengt sammen med moren sin. Barna bekymrer seg konstant for tapt framtid, mange har alt mistet et helt skoleår.

Sarah Ireland betegner situasjonen for syrerne som en økende, humanitær krise. De lokale har satt opp skoletelt i leirene, som senere har revnet i ørkenvinder. De få som har tilgang på undervisning, sitter derfor på kalde gulv uten tilgang på varme klær. Det jobbes med å få opp skoler, og få tak i skoleutstyr. Samtidig er vinteren i anmarsj i den kalde, forblåste ørkenen.

Kan du hjelpe?

Foto: Redd Barna
Redd Barnas landdirektør i Irak, Amy Mina, på helsesenteret i flyktningleiren.

Redd Barnas landdirektør i Irak, Amy Mina, dro inn i flyktningleiren i Al Qaem, som første utlending uten høy beskyttelse. Hun dro i en vanlig bil, og kjørte 6 timer hver vei, sammen med to lokalt ansatte. Beskjeden fra leirene var klar: Ingen menn, og ingen som ikke snakker arabisk. Som kvinne kunne hun kamufleres, og med feilfri arabisk er det umulig å gjette at hun er fra Canada. Amy Mina forteller om reisen, og de mange kontrollpostene. Hvordan vaktene vekte henne ved hver stasjon, for å forsikre seg om at hun ikke var dopet eller kidnappet. Og, ikke minst, om møtet med leiren, de som jobber der og barna.

- Kan du hjelpe? Vi har ikke rent vann. Barna går i sommerklær, og vinteren er snart her!

Amy Mina møtte frustrasjon og foreldre med barn fulle av utslett. Som kontrast svinset andre rundt henne, som gjerne vil vise fram teltene sine til gjesten. Selv om hun raskt ble omsvermet av mennesker, forteller hun at leiren virket svært ryddig.  Det fantes ingen klær på snorene, ikke noe skittentøy eller søppel slengende rundt. Da Mina spurte om dette, fikk hun til svar at det ikke fins mer. De fleste har kun det de står og går i. Amy Mina dro tilbake til Bagdad innstilt på å hjelpe på alle måter hun kan. Selv om utfordringene i Irak er store, er behovet større.

Mulighet til å fortsette

Foto: Redd Barna
Pakker med hygieniske artikler Redd Barna deler ut i flyktningleirene. 704 av disse er delt ut i leir 1, og nå står leir 2 for tur.

Nødhjelpssjef i Irak, Sarah Ireland, er fortsatt i Al Qaem. Hun tar daglig i mot historier og bilder. Ireland forteller om små barn fulle av kuldeutslett, jenter som føler seg utrygge og ikke tør forlate teltet, barn som bekymrer seg for familie de ikke får kontakt med. Skoler er viktig for alle barn, spesielt for de som er utsatt for konflikter. Noe å gå til i trygge omgivelser, kan gi barna muligheten til å fortsette, om det så er inne i flyktningleirer eller i samfunnet rundt, mener Ireland. De må fortsette sin utdanning, få leke og få lære. De må få fortsette å være barn. Til det trengs det organisering, utstyr og klær for å møte vinteren. Dette jobber den internasjonale beredskapsgruppen for å få til akkurat nå.