Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Skolene har stengt dørene for over 1,6 milliarder elever. En økonomisk nedgang har blitt utløst som vil resultere i at ytterligere 117 millioner barn havner under fattigdomsgrensen i år. Dette igjen har resultert i økende sult og som en konsekvens vil flere barn sannsynligvis oppleve vold, bli giftet bort eller begynne å jobbe altfor tidlig.

Denne våren har også tydeliggjort enda en gang at ikke alle har tilgang til like rettigheter og hvordan rasisme fortsatt gjennomsyrer samfunnet og får fatale konsekvenser. Dette har blitt tydeliggjort av debatter med hasthtag som #BlackLivesMatter, #justiceforGeorgeFloyd og #ICantBreathe på sosiale medier. Nok en gang slår 2020 tidligere målinger med rekordhøye temperaturer og er på vei til å bli et av de varmeste årene på 141 år. Mine kolleger i Asia har betegnet disse utfordringene med en passende beskrivelse: «planetarisk feber».

Et lysglimt i hva vi mildt sagt kan beskrive som et «dårlig år», har vært hvordan barn og unge har utfordret voksne og beslutningstakere ansvar for mennesker og planetens helse. Barn og unge har over hele verden protestere mot urettferdig maktbruk og klimakrisens sammenheng med ulikhet. De har protestert mot rasisme og krevd sosial rettferdighet og ikke-diskriminering. De har fortalt oss at de er sinte og redde, og at de har mistet tilliten til de som sitter med makten og har ansvaret for å gjøre noe.

Årets tema for FNs Internasjonale ungdomsdag, som er ungdomsengasjement for global handling, er derfor betimelig. Barn og unge har rett til å bli hørt, og dette er avgjørende for Redd Barna. Dette er ikke viktig bare fordi dette gir verdi til vårt arbeid (det gjør det), eller fordi regjeringens politikk, lov og praksis forbedres av barn og unges samfunnsperspektiver (det gjør det), eller fordi barn er barns beste talspersoner (eksempel Greta! Malala!), men fordi Redd Barna mener dette er en menneskerett.

Redd Barna jobber for – og mener at det er en viktig verdi – å flytte makt til barn og unge, og tilrettelegge for at barns og unge skal kunne uttrykke deres synspunkter på en trygg, etisk og meningsfullt måte i alle saker som berører dem. Og, for at deres synspunkter skal være et grunnlag for beslutningstagere og politikere.

I en ny rapport utgitt av Redd Barna om barns rett til å delta i offentlige beslutninger, viser vi til syv byggesteiner som må være til stede for å støtte barns deltakelse. Anbefalingene inkluderer viktigheten av at barns rett til å delta i samfunnet må være tydelig forankret i lov (og budsjetter), det må etableres direkte kontakt mellom barn og beslutningstakere, og voksne bør få opplæring og støtte for å sikre god dialog med barn. Det bør også tilrettelegges for inkluderende møteplasser for å sikre deltagelse fra ulike grupper av barn og marginaliserte grupper i samfunnet. Uganda, Zambia og Sør-Afrika blir trukket frem som gode eksempler, og inspirasjon til etterfølgelse.

Med kun korte ti år igjen til å nå de ambisiøse bærekraftsmålene i 2030 er det avgjørende at gode, inkluderende rom for barns deltagelse formaliseres. Vi er avhengig av dedikerte plattformer, som støttes av det internasjonale samfunnet, land og næringslivet, både for at barn og unge kan ytre deres bekymring for fremtiden, men ikke minst fordi vi er avhengig av energien og optimismen i barn og unges kamplyst og deres løsninger for en bedre fremtid.

Vi håper derfor at Norge støtter Redd Barnas oppfordring til FNs generalsekretær om å inkludere barn det nye nyopprettet ungdomsråd som skal rådig generalsekretæren relatert til klimaspørsmål. Dette klimarådet skal bestå av syv unge klimaledere mellom 18 og 28 år, men klimarådet må også inkludere barn yngre enn 18 år. Norge har også nå en gylden sjanse til aktivt lytte til barn og unge i arbeidet med utarbeidelsen om en ny norsk klimamelding. Barn og unge har tydelig demonstrert at en bærekraftig fremtid og klimasaken opptar barn og unge og de ønsker å bli hørt og delta i beslutninger som angår deres fremtid. Norge må også sikre at barn og unge aktivt inkluderes i forkant og under de internasjonale klimaforhandlingene som er utsatt til neste år, og lytte til barn unike innsikt og anbefalinger om hvilke nødvendige grep de mener er nødvendig for deres fremtid.