Foto: REUTERS fra AlertNet
Etnisk vold satte sitt preg på sørlige Kirgisistan i juni i år. Hus og biler ble brent til grunnen, og mer enn 300 000 mennesker måtte flykte fra hjemmene sine.

Den sørlige delen av Kirgisistan opplevde en bølge av etnisk vold i juni. Kirgisere kjempet mot usbekere, og kampene i og rundt byene Osj og Jalal-Abad tvang mer enn 300 000 barn og voksen på flukt fra hjemmene sine.

Redd Barna jobber fremdeles med gjenoppbygging og forsoning i sørlige Kirgisistan. Skolene er en viktig arena for forsoningsarbeidet.

Da skolene startet igjen etter sommerferien 1. september, hadde vi en stor informasjonskampanje på kirgisisk fjernsyn i samarbeid med landets myndigheter. Poenget med TV-innslagene var å minske de etniske spenningene mellom kirgisere og usbekere. Budskapene var klare: Barna skal føle seg trygge på vei til og fra skolen. Og det skal ikke være etniske spenninger på skolene. Samtidig ble både usbekiske og kirgisiske foreldre bedt om å vise toleranse. Denne informasjonskampanjen regnes nå som vellykket.

Foto: Redd Barna/Rodrigo Ordonez
Lærer Ahserbaiva Diloram lærer elevene ved Mombekova skole i Osj om fred og forsoning.

Skolene forsoner

– Redd Barnas erfaringer viser at kvalitetsutdanning kan være en løsning på konflikt. Skolen er et trygt, stabile og beskyttende sted for barna å lære og utvikle seg på. Der får barna faste rutiner tilbake i livene sine, og der kan de få håp for fremtiden, sier Redd Barnas landdirektør i Kirgisistan Will Lynch.  

Han er fornøyd med hvordan forsoningsarbeidet har fungert på skolene i Osj og Jalal-Abad-området.

– Det var bra å komme tilbake på skolen igjen. Det har gjort livet mitt normalt igjen. Jeg har gått på skolen her helt siden første klasse, og det er ingen forskjeller mellom etniske kirgisere, usbeker eller turkmenere, sier 17 år gamle Aladin.

Han går i 11. klasse ved Mombekova skole i Osj. Der har lærerne bevisst jobbet for å minske spliden mellom kirgisere og usbekere.

Foto: Redd Barna/Rodrigo Ordonez
En etnisk usbekisk gutt paraderer det kirgisiske flagget i skolegården mens nasjonalsangen spilles ved skole 124 i Osj.

– Vi må alle leve sammen i fred

Akkurat nå har lærer Ahserbaiva Diloram samlet barn i ulike aldre og snakker om kampene og volden i juni. Hun henger opp bilder av det kirgisiske flagget og andre nasjonalsymboler på tavlen, og minner elevene om at Kirgisistan er hjemmet til barn og voksne fra flere forskjellige folkegrupper.

– Vi må alle leve sammen i fred, sier Diloram.

Hun ber elevene se seg rundt i klasserommet og påpeker at barna der tilhører flere etniske grupper.

– Det var verken kirgisere eller usbekere som startet volden, det var ekstremister, forklarer hun

Samvær i skolegården

Ordene hennes når tydeligvis frem, for i skolegården etter timen, sitter barn fra forskjellige folkegrupper uanstrengt sammen.      

– De fleste her i traktene led under urolighetene, og vi burde alle lære om hvor alvorlig volden var. Men er på skolen er vi alle venner. Jeg er ikke redd for noen, sier Umida (13).

Redd Barna driver også mer tradisjonell nødhjelp i Kirgisistan. Så langt har mer enn 250 000 mennesker fått nødhjelpspakker med telt, madrasser, tepper, husholdningsartikler som kjøkkenutstyr, vannkanner og kokeplate, samt hygieniske artikler som sjampo, såper og bleier. 218 255 personer får også regelmessige matforsyninger fra Redd Barna. Vi kommer til å fortsette med matutdelingen over vinteren.