Foto: Redd Barna / Rob Holden
Når gradestokken kryper over 40 grader er tilgang på rent vann livsviktig. Mange steder i flyktningleiren i Domitz er det svært vanskelig å få tak i.

– De aller fleste bor i telt, det er stekende sol og over 40 grader. Men det største problemet er tilgang på rent vann, forteller Ingrid Lund på telefon fra Irak.

I litt over én uke har hun jobbet for Redd Barna i flyktningleiren Domitz i Nord-Irak, for å dokumentere flyktningenes krigsopplevelser.

Mangelen på rent vann er alvorlig for de over 55 000 menneskene som har flyktet til Irak fra krigen i Syria. Mange barn lider av dehydrering, dårlige hygieniske forhold og oppblomstring av skorpioner og andre skadedyr. Søppel og kloakk flyter fritt flere steder og flere steder i leiren er det umulig å få tak i rent vann. Enkelte barn har dødd av diare, andre får ikke forlate teltene fordi foreldrene frykter for sikkerheten deres.

– En familie jeg snakket med kom til Irak for fire dager siden, og hadde gått i tre dager uten mat. De har sett mye vold og krig og har behov for psykososial støtte, forteller Lund til VG søndag.

Livet i limbo

Foto: Rebb Barna / Tue Jakobsen
Tusenvis av flyktninger venter på grensen for å bli transportert til akkuttmottaket.

Over 150 000 mennesker har ifølge FNs tall nå flyktet til Irak fra Syria. Etter at grensen ble åpnet forrige torsdag har over ti tusen mennesker flyktet over grensen ved Peshkhabour, mellom Syria og Irak. Tusenvis venter her på grensen, og antakeligvis flere tusen venter på den syriske siden av grensen.

Barna er i overtall her. Tue Jakobsen i Redd Barna forteller om en situasjon preget av kaos og ekstrem hete. Tomme vannflasker og annet søppel flyter over alt. Noen barn gråter, andre sover på mammas fang. Mange barn bærer vesker på størrelse med seg selv, røde i ansiktet etter å ha gått hele dagen i den intense varmen.

Redd Barna jobber for flyktninger, både i flyktningleiren Domitz og ved grensen til Syria, blant annet med utdeling av mat og vann, og for å bedre de sanitære forholdene. I flyktningleiren Domitz etablerer nå Redd Barna to barnevennlige områder, der barn kan leke og få psykososial støtte og undervisning i trygge omgivelser. I tillegg arrangeres informasjonskampanjer for å bedre de hygieniske forholdene.

Foto: Redd Barna / Rob Holden
Ingrid Lund (tv) for Redd Barna sammen med et av barna i flyktningleiren i Irak. Rundt 70 % av de som flykter til Irak bor imildertid i lokalmiljøet.

Ved grenseovergangen ved Peshkhabour fraktes tusenvis av liter vann de neste par dagene, sammen med søppelkasser og plaststoler, slik at ventetiden for familier som oppholder seg der skal bli til å holde ut.

Ingrid Lund forteller fra flyktningleiren Domitz at folks pågangsmot og utholdenhet gjør sterkt inntrykk:

– Flyktningleiren er i ferd med å bli en by, med kiosker, brudebutikk og frisører.
Folk gjør det de kan for å ta tilbake hverdagslivet sitt. De gifter seg og føder barn, og de deler det de har. Måten de tar vare på hverandre og støtter opp om hverandre på gjør stort inntrykk på meg, sier hun.

Trenger tilgang til Syria

Hver dag rømmer 8000 personer fra det krigsherjede Syria over til nabolandene,
viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger. Halvparten av personene som legger ut på flukt barn er ifølge FN mellom 0–17 år.

Verst er situasjonen for de menneskene som fortsatt befinner seg inne i Syria. Generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang, sier at det er antallet barn på flukt i kombinasjon med alle de overgrepene de utsettes for som gjør den syriske flyktningkrisen så alvorlig.

– Jeg har vært i denne bransjen i 30 år, men jeg har aldri opplevd en situasjon som har vært så omfattende hva gjelder lidelser som barn blir utsatt for. Barna lever i konstant frykt og mange har sett sine kjære bli drept, sier Wang.

Hun understreker at vi ikke må gå trøtte på å hjelpe barna, som er de som tåler det minst. En av de store utfordringene er å få tilgang til å hjelpe de inne i Syria, som er de som lider aller mest.

– Humanitære organisasjoner må få fri tilgang til Syria, for å kunne hjelpe de som trenger det. I tillegg må det internasjonale samfunn gi mer penger, sier Wang.