Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Samlingen satte fokus på hets mot grupper, og hva ungdommene tenker om sitt eget ansvar for å forebygge hets og hat på nettet. Det er vanlig med hatprat og ekstreme ytringer om religion og tro, fortalte ungdommene.

Denne uka møttes ungdom og fagfolk som jobber med ungdom for å snakke om hatprat knyttet til tro, kjønn, religion og lukkede grupper på nett. Samlingen fant sted i bydelssalen på Stovner, og ni ungdommer deltok sammen ansatte fra Feltteam Alna, SaLTo-koordinator i Bydel Stovner og Redd Barna.
 
Redd Barna driver et nettvett-prosjekt i Groruddalen i samarbeid med Feltteam Alna og SaLTO-koordinatorer i Grorud og Stovner. I hele 2014 har Redd Barna med samarbeidsparter arrangert samlinger og såkalte kafedialoger med ungdom, ansatte i skoler, fritidsklubber og foreldre.

Hets mot ulike religiøse grupper

- Vi har tatt opp temaer som hatytringer, seksuelle overgrep og mobbing på nettet, og vi har sett på skolens sentrale rolle i å forebygge skadelige handlinger og kriminalitet på nettet. Vi jobber nå med å ferdigstille en rapport, sier Kaja Hegg, prosjektansvarlig i Redd Barna. Prosjektet har fått støtte av Justisdepartementet.
 
Samlingen denne uka satte søkelyset på hets mot grupper, og hva ungdommene tenker om sitt eget ansvar for å forebygge hets og hat på nettet.

- Vi har tatt opp hatprat ved flere anledninger, vi hører gang på gang at homo, hore og jøde inngår i dagligtalen. Nå ville vi kartlegge hva som kjennetegner aktiviteten i lukkede fora, og hva slags ansvar ungdom ser tar når de ufrivillig blir lagt til i grupper, forteller Hegg.

Hatprat og ekstreme ytringer når det gjelder religion og tro er vanlig, fortalte ungdommene. Flere mente at det pågår store feider på nett mellom muslimer og kristne. De sa også at flere grupper på nett hetser ulike religioner, særlig islam.
- Det finnes grupper som sier at alle muslimer er terrorister. Jeg ble lagt til i en slik gruppe, jeg vet ikke hvem som la meg til, sa en av jentene.
- Jeg ble kalt «din jøde». «Jøde» brukes som skjellsord, som «hore» eller «homo», sa en annen jente.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Ungdommene blir lagt til i grupper, uten at de har bedt om det. Gruppene kan inneholde baksnakking og sladder, eller hat mot religioner, land og kjendiser. Ungdommene forlater grupper de ikke liker uten å si fra om at de misliker det gruppa står for.

Legges til lukkede grupper

Ungdommene fortalte at de blir lagt til i grupper som inneholder porno, hat mot religioner, hat mot land eller hat mot kjendiser.
- Folk bruker ytringsfriheten som et argument. Her i Norge har vi ytringsfrihet, så vi kan si hva vi vil. Men noen ganger går folk for langt, sa en engasjert representant fra Ungdomsrådet.
Ungdommene blir ufrivillig lagt til i grupper. Gruppene kan inneholde baksnakking eller sladder om en eller flere personer. En av jentene fortalte om en gruppe som utelukkende ble opprettet for å mobbe en person.
- Noen lagde en hel gruppe mot en enkelt jente. De lagde gruppen for å mobbe henne, og brukte navnet hennes i navnet på gruppa. Det var mange med i gruppa.
Men ungdommene synes det er vanskelig å si fra til en gruppe at de ikke liker det gruppa holder på med.

- Du går bare stille ut av grupper du ikke liker, du begynner ikke å krangle eller debattere, sa en av guttene.

Redd Barna spurte ungdommene hva de tenker hvis de ser at noen oppfordrer til vold mot andre på nettet, og en jente forklarte at hun da ville ha tenkt at det var fleip, en «facerape».

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
På nettet kommer det frem gammeldagse holdninger om "kjønnsroller", at kvinner hører hjemme på kjøkkenet, og at menn ikke kan ha "kvinneyrker". Likestillingen går hundre år tilbake i tid på nettet, sier ungdommenen.

Hundre år gamle holdninger

Et tema som det ble mye diskusjon om, var hatprat når det gjelder kjønn, legning og seksualitet. Ungdommene snakket både om kommentarfelt i nettdebatter og om saker som legges ut på nettet.
- Jeg husker en sak om at homofile kunne vie seg, det ble en voldsom diskusjon rundt det, sa en jente.
Flere av ungdommene har sett negative kommentarer om homofili på nettet.
- Når homofile snakker om sine rettigheter på Youtube, så får de beskjed om at de vil havne i helvete, sa en annen jente.
- Ordet «homse» brukes som skjellsord, sa en av guttene.

På nettet får både jenter og gutter beskjed om hva som passer seg å gjøre i forhold til «kjønnsroller».
- Mange mener at kvinner hører hjemme på kjøkkenet, sa en gutt.
- Folk diskriminerer på grunn av kjønnsroller. De synes det er absurd at en mann er sykepleier. Gutter kan heller ikke drive med dans og teater, sa en av jentene.
Ungdommene mener at nettverdenen skiller seg fra den virkelige verden.
- På nettet går holdningene hundre år tilbake i tid, svarte en gutt.
- Mange av ytringene er veldig konservative, understreket en deltakerne.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
For å forebygge hatprat og ekstreme ytringer på nett, mener ungdommene at det fungerer bedre hvis unge selv snakker til andre barn og unge om dette.

Forebygge hatprat

Ungdommene ble også bedt om å si hva de tror kan forebygge hatprat og ekstremisme.
- Man må bruke de lovene og reglene som faktisk finnes til å regulere ekstreme ytringer, sa en av jentene.
- Vi må svare tilbake med samme mynt, hevdet en annen jente.- Da setter man den som hetser på plass.
- Men det blir bare større problemer hvis man tar igjen, svarte en av guttene.
Å få ungdommer til å snakke til andre barn og unge om nettkriminalitet, mener mange er et sted å starte.
- Det er større sjanse for at barn hører på hvis det er andre unge som snakker til dem, sa en jente.
Det går også an å si fra til voksne hvis det foregår krenkelser på nett.
- Hvis jeg ser at noen jeg er bekjent med mobber en person, ville jeg vært med i gruppen til jeg fikk fjernet den. Det går også an å si fra til en lærer eller til politiet, sa en av guttene.

Mandag 27.oktober arrangerer Redd Barna, Kripos, Medietilsynet og IKT-Norge en konferanse om hva som kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett.