Foto: Illustrasjon. Lisbeth Michelsen
Norsk lov forbyr alle former for vold mot barn. Men mange minoritetsforeldre har selv vokst opp med vold i oppdragelsen, og trenger hjelp til å finne andre måter å oppdra barna sine på.

Sanne Hofman, jurist og spesialrådgiver i Redd Barna, har blant annet forsket på minoritetsbarn. Hun understreker at det ikke under noen omstendigheter er lov å mishandle barn, og at all vold skal stoppes øyeblikkelig. Spørsmålet er på hvilken måte: Hva er det beste tiltaket for barnet i den gitte situasjonen? Selv om foreldre som bruker vold mot barn kan straffes i følge straffeloven, fører ikke all bruk av vold til omsorgsovertakelse i følge barnevernloven. For omsorgsovertakelse må det handle om alvorlig omsorgssvikt, for eksempel grov vold eller strukturell bruk av mildere former av vold. Samtidig kan en del av grensetilfellene være vanskelige, erkjenner hun.

Oppdratt med vold

- Vår norske definisjon av vold er svært omfattende. Det er for eksempel ikke lov å klype, klaske eller å ta hardt i barn. Men når minoritetsforeldre gjør dette i dag, oppfører de seg ikke annerledes enn mange norske foreldre gjorde for 20-30 år siden når de straffet barna sine. Nederland har for eksempel siden 2007 et lovfestet forbud mot vold mot barn, men lettere klapsing som ledd i oppdragelse er fremdeles tillatt. Det blir ikke sett på som vold, som heller ikke Høyesterett i Norge gjorde i 2005, og som var grunnen at den norske loven ble endret i et klart totalt forbud mot vold mot barn i 2010. Mange innvandrerforeldre er selv oppdradd med vold – hvordan skal de klare å oppdra barna sine uten å ty til de «redskapene» de er opplært til å bruke? spør Hofman.

Hun viser til at det har vært en 50 år lang diskusjon om dette i Norge, og at det tok lang tid før vi nådde fram til en total avvisning av all fysisk maktbruk overfor.

Foto: Illustrasjon. Lisbeth Michelsen
Minoritetsforeldre trenger kunnskap om hvordan vold skader barn, og tett oppfølging og gode hjelpetiltak fra barnevernet.

«Barnets beste»

- Når familier dumper ned i Norge, kan de komme fra en nasjon og kultur som ikke har diskutert dette i det hele tatt og hvor ofte blir antatt at bruk av vold i oppdragelse er til barnets beste. Da kan det være lett for dem å gjøre feil her i Norge. Ja, vi skal ha slutt på all vold mot barn, og vi skal reagere når barn blir utsatt for mishandling. Men det er ikke alltid en god løsning at dramatiske tiltak blir satt inn, for eksempel at barn blir tatt fra foreldrene sine og mister sin tilhørighet, når det ikke handler om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling.

- Hva mener du er løsningen?
- Tett oppfølging av familier og gode hjelpetiltak fra barnevernets side. Gi dem kunnskap og innsikt i hvordan barn skades av vold. Vi må også se på andre faktorer som påvirker familier negativt, som dårlig økonomi, manglende jobb, tynt sosialt nettverk eller språkproblemer. Samtidig må tiltak ha klare tidsfrister. Barn skal ikke leve i årevis med vold mens barnevernet «venter og ser»., sier Hofman.

Foto: Illustrasjon. Lisbeth Michelsen
Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene, for å kunne avdekke bruk av vold i oppdragelsen.

Ulike faktorer spiller inn

Det er 33 land i verden som har lovpålagte forbud mot vold mot barn og lovforbudet vil ikke alltid si at praksisen kommer overens med den For eksempel har både Kenya og Kongo lovforbud, men forskning viser at 81 prosent av barna likevel blir utsatt for vold. Det er også mange vestlige land, for eksempel England og USA, som ikke har slike forbud. I disse landene er det fremdeles mer vanlig å bruke vold for å oppdra barn. Sanne Hofman mener vi overser vold i en del vestlige kulturer. Og at vi ikke er alt for klare om begrepene «innvandrerbarn» og «minoritetsbarn».

- Jeg tror vi må våge å være ærlige på at vi mener at enkelte grupper har større problem med vold mot barn enn andre, som kan være avhengig av ulike faktorer. Vi må våge å spørre «Hvor er du oppvokst? Hvor kommer du fra»? Og særlig «Hva mener du er en god måte å oppdra barn på?» Eller «Hvordan ser du på bruk av vold i oppdragelse?» Det vil gi oss mer konkret kunnskap og sette oss i dialog, slik at hjelpetiltak kan settes inn der det er mest behov, sier Hofman.

Foto: Illustrasjon. Lisbeth Michelsen
Den nye Redd Barna-rapporten foreslår en rekke tiltak som kan bidra til bedre forebygging og avdekking av vold mot barn i minoritetsfamilier.

Foreslår tiltak

Rapporten «Tåler noen barn mer juling?»,  skrevet av Silje Berggrav med støtte fra Redd Barna og Extrastiftelsen, foreslår en rekke tiltak som kan bidra til bedre forebygging og avdekking av vold mot barn i minoritetsfamilier:
* Økte ressurser og bedre rutiner slik at helsesøstre får tid til gode samtaler med både barn og foreldre om bruk av fysisk straff i oppdragelsen.
* Barnevernet bør bli bedre på systematisk å stille både barn og foreldre spørsmål om bruk av vold, også når meldinger ikke konkret går på vold.
* Flerkulturell forståelse og kunnskap om hvordan man kommuniserer med mennesker med en annen kulturbakgrunn bør få langt sterkere fokus i grunnutdanningene.
* Sterkere satsing på utradisjonelle arbeidsmetoder og hjelpetiltak som er bedre tilpasset minoritetsfamilier.
* Informasjonsmøter og dialogmøter mellom barnevern og minoritetsmiljøer.
* Bedre tolketjenester og økt bruk av flerkulturelle brobyggere.
* Foreldreveiledningskurs som del av introduksjonsprogrammet, voksenopplæringen og på asylmottak