Skoleveien

Det Panashe ønsker seg aller mest er nye sko.
Hennes skolevei teller 8 kilometer hver vei, og hun går den sammen med fire andre skolebarn hjemmefra. Det tar rundt to timer, og Panashe pleier å stå opp rundt klokken 5. 

- Går virkelig Panashe 16 kilometer til skolen hver dag? undrer Sofie. - Da er det ikke rart hun blir sliten! Sofie bruker rundt 15 minutter på å sykle til skolen. 

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud

På skolen

Panashe er elev ved Ganganydma grunnskole, som har 273 elever og 7 lærere. I klassen hennes er det 38 elever. Sofie går i 7.klasse på Rudolf Steinerskolen på Nesodden i en klasse på 24 elever. Skolen har 250 elever og 45 ansatte, der 38 av dem er lærere. 

Panashes lærer Mr. Edmore er levende opptatt av Redd Barnas Jeg lærer! -prosjekt som skolen har vært del av de siste årene.
- Jeg har fått ny forståelse for både elevene og for hvordan undervisningen kan bli mer pedagogisk og barnevennlig. Det er vanskelig å holde disiplin med så mange elever. Jeg har lært andre måter å kontrollere klassen på enn å slå eller bruke andre former for vold, forteller han. 

Bjørn Lindroos er Sofies lærer på Nesodden.
- En fin gjeng som er interessert i å lære. Trygge unger som er lojale mot hverandre, beskriver han elevene han har hatt i fire år. 

En lærer i Zimbabwe tjener i gjennomsnitt 1400 kroner i måneden, og har i tillegg gratis bolig, som består av en hytte med ett rom, uten strøm og sanitær. 
En lærer i Norge tjener i gjennomsnitt rundt 40 000 kroner i måneden. 

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud

Etter skoletid

Sofie rer opp sengen sin, lager egen matpakke og har ansvar for å holde rommet sitt ryddig. Ellers er hun en travel ung dame med mange fritidsaktiviteter: Hun spiller saksofon og øver daglig. Med korpset deltar hun på konserter, leirer og konkurranser. Hun seiler også optimistjolle i Nesodden seilforening, er med på Norges Cup hvert år i tillegg til andre regattaer. 

- Jeg liker veldig godt teater og dans, og skal kanskje begynne med det i høst, forteller hun. - Jeg er en tidsoptimist og stresser ikke så lett. Jeg ville gjerne gjort enda mer, men mamma har satt en stopper så det ikke blir for mye. Det er vanskelig å velge bort, synes Sofie. 

Fritid er et ukjent begrep for Panashe. Når hun kommer hjem fra skolen lager hun middag til storfamilien, som består av åtte til tolv personer ettersom hvem som er hjemme. Hun lager grøt, sanker grønnsaker og forbereder skolemat til alle for dagen derpå. I tillegg henter hun vann og koster kjøkkengulvet. På lørdager vasker hun klær. 

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud

Familien 

Mange vil kjenne seg igjen i Sofies familie, som bor i rekkehus med en liten hage. Pappa er økonom, og mamma er på vei ut i arbeidslivet etter noen år hjemme med barna. Familien har råd til alt de trenger i hverdagen, og var på ferie til England i sommer. Sofie skulle gjerne sett at alle barn hadde det like bra som henne. 

Panashe og lillebror Takudzwa (10) har bodd hos sin onkel og tante siden 2005. Da døde faren deres, og moren stakk av. Hos onkel og tante er alle velkomne, enten det er egne barn, barnebarn, nieser eller nevøer. Barna har det trygt og godt, men familien er svært fattig. Onkel Rabson dyrker mais, bomull, nøtter og tobakk og tjener rundt 2500 kroner årlig. Av disse går rundt 1000 kroner til skolepenger og uniformer til de fire skolebarna i husholdningen. 

- Jeg vil at barna mine skal gå på skole. Ønsket er at de skal få gode jobber så de kan få en bedre framtid og klare seg selv, sier Rabson om hvorfor han bruker over en tredjedel av inntekten på å gi barna skolegang. Men han vet ikke om han vil ha nok penger til at de to minste også får begynne på skolen.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud

Natten

Når klokka er rundt åtte om kvelden faller det afrikanske mørket over den vesle gårdsplassen og familien går til ro. Panashe er sliten. Hun har gått i fire timer, hatt sju timers undervisning og mange plikter hjemme. Minstebarnet i familien, Patricia på tre år, legger seg gjerne tett inntil henne. Sammen holder de to jentene varmen gjennom natten.

Hos Sofie ender dagen rundt halv ti.Hun er en lesehest og leser alltid på senga, og er akkurat ferdig med en bok av Jostein Gaarder. På nattbordet ligger hennes egne bøker, og bøker som hun har lånt på biblioteket. Sekken står ferdigpakket ved døra, tung av bøker, Top Model-tegneblokker og tegnesaker. 

- Det er urettferdig at vi har det så bra, og så er det krig og fattigdom andre steder, sier Sofie tenksomt.

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud