Innlegget ble trykket i Aftenposten mandag denne uka. Fredsklubb-ungdommene har også sendt et brev til barneminister Audun Lysbakken med leserinnlegget, hvor de ber ham om å svare i avisen. Fredsklubben er en rettighetsklubb for og av asylungdom ved Hvalstad ordinærmottak. Klubben er en arena hvor asylungdom kan definere hvilke utfordringer de opplever i sin hverdag, og hva de synes er viktig at de får jobbe med. Klubben ble etablert i januar 2009 med støtte fra frivillige i Redd Barna.

Foto: Hvalstad fredsklubb
Ungdommene i fredsklubben på Hvalstad orsinærmottak ønsker først og fremst å gå på skole.

Liv på vent

Innlegget er skrevet av ungdommene selv. Det handler om hvordan det er å være på asylmottak, og føle at livet ditt står på vent.

- På Hvalstad asylmottak sitter 23 ressurssterke ungdommer som ønsker å få bidra og få delta i det norske samfunnet på lik linje med annen norsk ungdom. Vi er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år, både jenter og gutter, og mens vi venter på svar på asylsøknadene våre er livene våre på vent. Vi mener integreringsprosessen bør starte allerede på mottaket. Vi har ikke tid til å vente, skriver ungdommene.

De sammenligner asylprosessen med å vente på et tog. Tenk om du måtte vente i timevis hver dag, uten å få noe informasjon om når toget kommer. Noen av ungdommene har ventet i seks måneder, andre i over ett år. Alle sier de gjerne skulle hatt noe meningsfullt å gjøre mens de venter på svar på asylsøknaden.

- Ventetiden blir vanskelig grunnet manglende tilbud om skolegang eller muligheten for å ha en deltidsjobb. Vi vet ingenting om framtiden, men heller ikke hva vi skal forholde oss til mens vi venter. Å leve med slik usikkerhet er en belastning for oss. Vi mister motivasjon, konsentrasjon, blir slitne og sover dårlig. Vi er ensomme, og mange er veldig deprimerte. Det fører til at noen trekkes mot farlige miljøer som ungdom ikke bør være en del av, sier ungdommene.

Foto: Nevruz Ebru Aksu
Ungdommene på Hvalstad drømmer om å få leve som norske ungdommer.

Drømmer for fremtiden

Ungdommene drømmer om å få være ungdom med fullt fokus på skolegang, kanskje ha en deltidsjobb og andre aktiviteter med norsk ungdom. De aktivitetene de får i dag, er ikke sammen med norske barn.

- Vi føler at vi lever i ufrivillig isolasjon fra det norske samfunnet. Mangel på norske venner og kommunikasjon med norsk ungdom gjør det vanskelig å komme inn i det norske samfunnet og å bli kjent med deres tankesett og kultur. I dag skiller vi oss ut i mengden og alt ved oss skriker annerledeshet, sier ungdommene.

De ønsker at integreringsprosessen starter allerede på mottaket, ikke fra den dagen de kanskje er så heldige å få opphold i Norge.

- Politikerne har forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen som sier det ikke skal gjøres forskjell på barn, men samtidig lager dere regler som gjør at vi ikke får utviklet oss på lik linje med norsk ungdom. Livene våre er på vent! Vi har krav på å bli behandlet som ungdom og mennesker, uavhengig av om vi får bli i Norge. Mange av oss er fremtidige norske statsborgere, avslutter fredsklubben på Hvalstad.