Foto: Redd Barna
Det er kvinnene og jentene sin jobb å hente vann i Mali. Nå som Gao er rammet av vannmangel, må de starte å stå i kø ved brønnen allerede i tretiden om natten for å være sikret å få vann.

Dette er en blogg skrevet av en Redd Barna-medarbeider i Mali som av sikkerhetshensyn må være anonym. Alle navn i saken er endret.

For tusenvis av kvinner fra byen Gao nord i Mali, begynner dagen allerede midt på natten. Kvinnene knyter på seg slør, plukker opp jerrykannene og går gjennom gatene av sand for å få en god plass i køen.

Så begynner ventingen på vann.

Foto: Redd Barna
Redd Barna deler ut bøtter til å hente vann i, såper, tannpasta, vaskemiddel og kluter til familier som har flyktet fra volden på hjemstedet til Gao uten å få med seg noen av eiendelene sine.

Bare spør Aminata. Hun kom til brønnen ved soloppgang, men da var køen allerede lang. Noen kvinner hadde ventet siden tre om morgenen. Aminata ventet. Og ventet. Sola sto opp. Varmen satte inn. Kvinnene som var tidligere ute enn henne gigg forbi mens de balanserte dagens vannrasjon på hodet. Etter fem timer med sneglende køståing var det endelig Aminatas tur. Men det var for sent. Det eneste som var igjen i brønnen var bunnslammet, et kornete, te-farget leirevann.

Når brønnen er tørr, har Aminata to valg: Stole på vannet i Niger-elva, en sjokoladebrun langsomt flytende bakteriesuppe i utkanten av byen. Eller vente at vannet langsomt skal sive tilbake i brønnen.

Aminata bestemte seg for å vente.

For kvinner i Gao er vannet blitt deres nemesis. Uten vann kan de ikke bade barna sine, vaske seg selv etter å ha vært på toalettet eller bli kvitt det kanelfargete støvet som legger seg i håret deres. De kan ikke vaske seg før bønnetiden. Og verst av alt, de kan ikke slukke tørsten. Det er et stort problem i en by der temperaturen sjelden synker under 40 grader.

Foto: Redd Barna
– Nå kan vi endelig vaske oss med såpe og pusse tennene våre. Jeg er glad for støtten fra Redd Barna, sier denne mannen.

– Vannsituasjonen er katastrofal. Det er ikke nok vann til alle og det vannet som er å få tak i er skittent, sier en Redd Barna-ansatt som jobber i Gao.

Byens vann- og elektrisitetsproblemer startet ikke lenge etter at en væpnet gruppe tok kontrollen i Gao 31. mars. Elektrisitet, som før var tilgjengelig døgnet rundt, er nå tilgjengelig bare mellom seks om ettermiddagen og tre om morgenen. Det betyr at generatorene som pumper vann til byen jobber mindre enn før. Enda verre blir situasjonen av at noen av generatorene har brutt sammen. Totalt sett blir resultatet en dramatisk nedgang i mengden vann i byen.

Mens noen deler av byen fremdeles får vannet de trenger, får folk som Aminata, som bor i utkanten av byen, ikke lenger tilgang til vann i rørene. De er nå helt avhengige av grunne brønner. I ett nabolag, Quartier 4, som har en befolkning på 23 000 mennesker, er vann ikke lenger tilgjengelig i det hele tatt. For Aminata og mange andre kvinner, betyr det enda lenger køer ved brønnene.

Mangel på rent vann og dårlige sanitærforhold gjør at de humanitære organisasjonene i Mali nå frykter at en koleraepidemi skal bryte ut. Kolera er endemisk i Mali, og i fjor ble mer enn 1000 tilfeller innmeldt i landets nordlige områder. FN advarer også om at en økning i antall koleratilfeller nå er sannsynlig. Og når vanntilførselen svikter som i Gao og tilgangen på offentlige helsetjenester er dårlig, har hjelpearbeiderne nå stor grunn til å være bekymret for folks helse der.

Foto: Redd Barna
Kvinnene og jentene i Gao bruker stadig mer tid hver dag på å jakte på drikkevann til familien.

For å gjøre hverdagen til Aminata og andre i hennes situasjon litt enklere har Redd Barna nylig delt ut noen praktiske ting som få folk har råd til å kjøpe selv. Som en bøtte til å hente vann i, såpe, tannpasta, vaskemiddel og kluter. For den 60 år gamle bestemoren Agness er dette en kjærkommen støtte i hverdagen. Hun har omsorgen for åtte familiemedlemmer.

– Vi flyktet fra Menaka etter angrepet 17. januar og dro til Gao. Dette er første gangen jeg har fått noe hjelp. Da vi rømte fra Menaka, måtte vi la alle eiendelene våre bli igjen, forteller Agness.

Da hun kom hjem til familiens midlertidige hjem – en hytte av vevde stråvegger og halmtak med gulv av sand og med en plastikkmatte som eneste møbel – ble hennes fire år gamle barnebarn henrykt.

– Tannbørsten er til meg, bestemor, for du har ikke flere tenner igjen, strålte hun.

Agness smiler og ser lettet ut når hun forteller. Hun sier at barna og barnebarna hennes tilbringer mesteparten av tiden på gata på jakt etter penger til mat. Noen av de vanligste varene har steget med opptil 70 prosent i pris. Et byttehandel-system har oppstått på siden av pengesystemet fordi bankene ikke lenger har noen funksjon i Gao.

De som har familiemedlemmer som bor i Malis hovedstad Bamako eller i Nigers hovedstad Niamey, får nå litt korn av kjøpmenn i Gao fordi familiemedlemmene deres betaler penger til kjøpmennene i hovedstedene. Mange mennesker er avhengig av slik støtte fra slektninger for å overleve. De aller fattigste er helt avhengige av det de kan tigge til seg.

– Jeg er takknemlig for hjelpen fra Redd Barna. Men vi trenger også hjelp med mat og medisinsk behandling. Barna og barnebarna mine lider nå. Vi har ikke nok mat å spise, forteller Agness.