Selv om fokuset i #metoo-kampanjen har vært på voksne, kan også barn oppleve trakassering, overgrep eller at egne grenser overskrides. Barn trenger voksne å snakke med om hvordan de kan sette egne grenser, og samtidig forstå og vise respekt for andres grenser. 

Det er viktig å snakke med barn ut ifra hvem de er og hvor gamle de er. Lytt til dem og spør dem gjerne hva de har hørt og hva de selv tenker om temaet, og la dem styre samtalen. 

Forslag til hvordan du kan forklare barn hva #metoo handler om:

 1. Hva er #metoo?
Kampanjen #metoo handler om seksuell trakassering. Kampanjen startet høsten 2017, da kvinner begynte å dele egne historier på sosiale medier under hashtaggen #metoo. Delingen av historier har spredt seg over hele verden. På grunn av #metoo er det fler og fler som tør å si fra om at de har opplevd noe ubehagelig, enten det er på jobb, på skolen, i organisasjoner, i politiske partier, eller andre steder.

2. Hva er seksuell trakassering?
Seksuell trakassering er når noen sier noe, gjør noe, eller skriver noe på melding eller chat, som handler om kropp og sex, og som føles ubehagelig, plagsomt eller skummelt for den andre. Det kan for eksempel være å si “du har fine pupper” eller lignende kommentarer om kroppen til noen som synes det er ekkelt å høre det. Å forsøke å kysse noen, eller ta dem på puppene eller rompa når de ikke vil, er også seksuell trakassering.

3.  Hvem er det som gjør det? 
Seksuell trakassering kan gjøres av noen man kjenner godt, men det kan også skje på bussen, på jobben, ute blant folk eller i et nettspill. I #metoo kampanjen har det vært snakket mye om seksuell trakassering som har vært gjort av personer som bestemmer mye, eller er populære, for eksempel sjefer, politikere eller kjendiser på TV. Det kan være ekstra vanskelig å si stopp eller si ifra, når den som gjør noe ekkelt eller ubehagelig, er en person du tenker kan bestemme over deg, som er eldre enn deg, eller er veldig populær. Men uansett hvem det er, er det ikke greit. #Metoo-kampanjen har gjort det mye lettere å si ifra. 

Hvis barn opplever at andre gjør noe ubehagelig, plagsomt eller skummelt, er det veldig viktig at de sier ifra til en voksen de er trygg på, selv om den som gjør det er populær, eller en person man ser opp til av andre grunner. Det er også viktig for barn å huske på at andre barn har rett til å sette sine egne grenser, og at man ikke skal gjøre noe mot andre som de ikke vil. 

 4. Hvem er det som blir utsatt?
Alle mennesker kan oppleve seksuell trakassering. I følge forskning er det flere jenter enn gutter som utsettes. Samtidig vet vi at de guttene som opplever det, ofte synes det er ekstra vanskelig å si ifra, for eksempel fordi de skammer seg veldig eller er redd for at de ikke skal bli trodd. Men alle har rett til beskyttelse mot seksuell trakassering og til å føle seg trygge. 

5. Hva kan man gjøre om man opplever det? 
Det er veldig viktig at alle barn som har opplevd seksuell trakassering sier ifra til en voksen de føler seg trygg på. Det kan for eksempel være en i familien, en nabo, en lærer eller helsesøster. Man kan også ringe alarmtelefonen på 116 111 eller chatte med Kors på halsen.

Tips til voksne:

Hvordan kan du møte barns spørsmål?
Det er viktig å ta barns spørsmål på alvor, og komme dem i møte. Barn forsøker å forstå verden, og spør ofte om årsaker og sammenhenger. Ofte stiller barn spørsmål som voksne kan synes det er vanskelig å svare på. Hvis du ikke vet svaret, kan du foreslå at dere kan prøve å finne ut av det sammen. Samtidig finnes det ikke alltid et enkelt svar på alle spørsmål. Barn skal også lære seg å håndtere usikkerhet og forstå at voksne ikke alltid har et svar. Det er like fullt trygghetsskapende for barn å vite at de har voksne de kan gå til og snakke med, at de kan spørre voksne om det de lurer på, og at den voksne vil svare ærlig.

Hva gjør du hvis barn forteller deg at de har opplevd seksuell trakassering eller overgrep?
Dersom et barn ønsker å fortelle, må du møte det som en trygg voksen. Ta deg tid. Finn et egnet sted der dere kan snakke sammen, lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle.

Vær bevisst på din rolle, enten du er lærer, forelder eller en annen voksen som barnet har tillit til. Hvordan du følger opp videre avhenger av hva din rolle er og hva det er barnet forteller. Hva har barnet opplevd og hvem var det som utsatte barnet for dette? Var det en voksen eller et annet barn?

Kan det være snakk om en straffbar handling, så husk at det ikke er du som skal etterforske dette. Barnet trenger ikke fortelle deg alt, og du skal ikke spørre om detaljer. Du skal tro på barnet, støtte barnet, og melde videre til barnevernet eller politiet.

Dersom barnet forteller om krenkelser utført av andre barn, er det viktig du husker på at begge parter er barn, og begge trenger hjelp. Dersom et barn utviser skadelig seksuell adferd kan det være et uttrykk for smerte eller et rop om hjelp. Da er det viktig å involvere barnevernet både for å kartlegge hva som kan være årsakene til adferden, og for å hjelpe barnet til å endre adferd.

Husk at du alltid kan ringe anonymt for å drøfte problemstillinger med barnevernet, politiet eller et senter mot incest og seksuelle overgrep dersom du er i tvil om hva du skal gjøre. For mer informasjon, se heftet Hvordan møte og følge opp barn som forteller.

Se også Redd Barnas tips om hvordan snakke med barn om seksuelle overgrep.